underseil

Seilskip

Rigg og seil på en bark (F.(f.) = forre; St.(st.) = store). 1) Fokkemast. 2) Stormast. 3) Mesanmast. 4) Baugspryd. 5) Klyverbom. 6) Dolfin (martingal). 7) Vaterstag. 8) Klyverstag. 9–11) Fokkerøst, storrøst, mesanrøst. – Skværseil på fokkemasten: 12) Fokk. 13) F. stomp (f. undre mersseil). 14) F. mersseil. 15) F. bramseil. 16) F. røyl. – På stormasten: 17) Storseil. 18) St. stomp (st. undre mersseil). 19–21) St. mersseil, st. bramseil, st.røyl. – Seil på mesanmasten: 22) Mesan. 23) Gaffel-toppseil. – Stagseil: 24) Jager. 25) Klyver. 26) F. stenge-stagseil. 27) St. stengestagseil. 28–30) St. mellom-, st. bram- og st. røyl-stagseil. 31–33) Mesan-stagseil, mesan-stenge-stagseil, mesan-bram-stagseil. 34–35) Mesan-bom og -gaffel. 36) Kaltopp.

Seilskip
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Underseil er de nedre seilene og tilhørende deler på et seilskip. Disse seilene er nærmest dekk. Uttrykket brukes ofte på fullriggere og barker.

Faktaboks

Også kjent som

underrigg

Underseilene har navn etter masten de føres på. På fokkemast og stormast kalles underseilet fokk og storseil. På kryssmasten, det vil si den tredje masten, kalles underseilet en bergine på fullriggere og barker med mer enn tre master. På en bark med tre master kalles det aktre undersneiseilet for mesan.

Underseil som uttrykk forekommer i en rekke sammensetninger om bord, som har med underseilene å gjøre. Dette kan være et underseilsgitau, underseilsrå, underseilsrakke, underleseil, underseilsskjøte, underseilshals, underrigg, og så videre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Maritimt leksikon

Andreas Osnes (Maritimt leksikon)