Den boreale barskogssonen. Utbredelsen av boreal barskog (mørk grønn farge).
Den boreale barskogsone er et biologisk samfunn som er dominert av bartrær, og som strekker seg rundt den nordlige halvkule.
Sonen går fra Norge, via Sverige og Finland, gjennom Russland over til Alaska og Canada – altså rundt 45–70 grader nord.
Den boreale barskogsone er klodens største sammenhengende skogområde, og også Jordas største karbonlager i skog. Skogbeltet består i hovedsak av bartrær som lerk, gran og furu i mosaikk med myr, men har også innslag av løvtrær.
Den boreale barskogsonen har generelt fuktig jordsmonn, med nedadgående vannbevegelser. Sammen med humussyrer fra bartrærnes nedfallsnåler skaper dette en karakteristisk jordprofil, podsol, som er typisk for barskogsonen.
På grunn av høy fuktighet og korte vekstsesonger samler det seg opp organisk materiale i barskogen, spesielt i myrer. Forekomsten av myr og sumpmark er et av barskogsonens karaktertrekk, og over 60 prosent av verdens myrareal finnes i barskogområdene i det tidligere Sovjetunionen.
Myrenes rikhet er avhengig av graden av mineraltilførsel, og spenner fra fattige (ombrogene) til rike (minerogene) myrer. I kontinentale strøk danner myr og barskog et mosaikkmønster som preger store deler av barskogsonen.
I nord går barskogsonen over i treløs tundra, i syd over i blandingsskog (den boreonemorale sonen). De fleste steder innen barskogsonen danner bartrærne selv grense mot fjell eller tundra. Bjørkeskogsonene vi har i Norge kan således betraktes som særfenomener, og som ytterpunkter i resten av barskogbeltet.
I vinterhalvåret faller nedbøren i den boreale barskogsonen som snø, og snødekket kan i enkelte områder gå opp i flere meters tykkelse. Både trær og dyr viser forskjellige tilpasninger til de endrede klimatiske betingelsene som snøen representerer.
Bartrærnes nåler har en utforming som reduserer væsketap, siden røttene ikke kan suge opp vann om vinteren. Planter og trær går inn i lange, inaktive perioder. Mange fuglearter trekker sørover; spesielt de som søker næring i vann, i våtmark og ellers på bakken. En del pattedyr ligger i dvale eller vintersøvn. Små pattedyr lager gangsystemer under snødekket som utgjør en viktig kuldeisolasjon. Mange pattedyr som holder seg oppå snøteppet har utviklet store poter med høy bæreevne slik at de flyter oppå snøen, mens hjortedyr med tynne ben trekker til områder med mindre snødybde. Mange fugler og dyr graver seg ned i snøen når de er i ro (dokk).
De mest utbredte bartreslektene i den boreale barskogsonen er:
I tillegg finnes en del andre slekter. Også flere løvtrær har sin hovedforekomst i den boreale barskogsonen, spesielt slektene:
Også vierslekten, Salix, med mer enn 500 arter, er vidt utbredt i barskogsonen, men forekommer også inn i tundrasonen. I Skandinavia er det kun gran og furu som har vid utbredelse som skogdannende bartrær. Av løvtrær er det artene bjørk, osp og gråor som er mest vanlig i barskogsonen.
Barskogens trær konkurrerer om plass og næringsstoffer. Frøtyper, spredningsbiologi, veksthastighet og levealder avspeiler trærnes tilpasninger.
En av de viktigste dødelighetsfaktorene i barskogbeltet er skogbrann. De fleste skogområder brant tidligere med fra 40–50 til opptil et par hundre års mellomrom, før menneskelig påvirkning. Løvtrærnes (i første rekke osp og bjørk) små og lette frø er tilpasset forekomsten av brannflater med aske og blottlagt mineraljord for å spire. Her vokser de raskt opp, setter frø ved ung alder, og blir sjelden mer enn omkring 100 år gamle.
Bartrærne, og spesielt gran, kan vokse opp under mer skyggefulle betingelser enn løvtrærne. De spirer mellom løvtrær, og vil med tiden skygge disse ut og fortrenge dem. På denne måten foregår en veksling i treslag over lange tidsrom (suksesjon).
Under naturlige forhold dør mange trær i oppreist stilling, og blir stående og råtne. Spesielt i overgangsfasen fra løvtrær til bartrær er tilbudet av døende trær høyt, noe som er avgjørende for mange fugler og dyr. Dette gir for eksempel grunnlag for utvikling av mange insekter, som deretter tjener som føde for ulike fuglearter. Forekomsten av døde og døende trær er et karaktertrekk for naturskog, eller urskog. Upåvirket naturskog forekommer nesten ikke i Skandinavia i dag.
De fleste skogområder bærer imidlertid preg av tidligere eller nyere påvirkninger i form av beiting, hogst, svedjebruk og liknende. Derimot har mange områder preg av naturskog, med liten grad av påvirkninger.
Den boreale barskogen har en egen fauna, men også tilstedeværelse av andre dyr, spesielt fugler, fra den åpne tundraen i nord og de åpnere områdene i syd. Disse artene utnytter barskogens åpne områder (myrer og brannflater). Flere av dyre- og fugleartene forekommer både på det eurasiatiske og det nordamerikanske kontinentet, for eksempel elg, bever, brunbjørn, rev, ulv, jerv, samt mange fuglearter, eller de har nærstående arter på de to kontinentene.
Hakkespettenes reirhull er viktige leveområder for mange andre fuglearter. Svartspett (Dryocopus martius) er Europas største spettefugl.
Mange arter påvirker hverandre innbyrdes gjennom et komplisert nettverk. Således er jerven et utpreget barskogsdyr, men krever trolig fast forekomst av større rovdyr som ulv for å kunne få tak i åtsler. Bever har trolig spilt en viktigere rolle som «landskapsendrer» enn noen andre dyrearter: Den vanlige suksesjonen i vannveier går fra tjern via gjengrodde myrer til fastmark. Men beverens oppdemming av elver og bekker, samt utgraving av kanaler reverserer denne utviklingen og skaper midlertidige dammer som utnyttes av vanninsekter, fisk, pattedyr og fugler knyttet til vann og sumpmark.
Forekomsten av naturskog med mange døde og døende løvtrær er avgjørende for hulerugende fuglearter. Hakkespettene søker både føde og lager reirplass i løvtrær. I Norge er 25 fuglearter avhengige av reirhullene som 7 spettearter produserer. Høy bestand av hakkespetter og hulerugende fuglearter er således et indirekte tegn på at et skogområde har naturskogpreg.
Kommentarer (2)
skrev Sverre Olav Lundal
"Spesielt i overgangsfasen fra løvtrær til bartrær er tilbudet av døende trær høyt, noe som er avgjørende for mange fugler og dyr." Fint med ei utdjuping her.
svarte Ola Nordal
Takk for innspillet. Vi tar det med oss når vi skal oppdatere artikkelen. Mvh Ola i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.