Tafsir, betegner den tradisjonelle kommentarlitteraturen til Koranen. Klassisk tafsir skulle forklare og kommentere koranteksten ord for ord, setning for setning og inneholde en redegjørelse av hvilke historiske hendelser som var foranledningen til bestemte åpenbaringer. Dette forutsatte at forfatteren hadde omfattende kunnskaper om bl.a. arabisk språk, språkhistorie, profetens liv og forholdene på Arabiske halvøy. En av de første korankommentarene tilskrives profeten Muhammads onkel, Ibn Abbas (død 686).

Den fremste representant for klassisk sunni-islamsk tafsir er Abu Muhammad Ja'far ibn Jarir al-Tabari (839–923); hans kommentar i tretti bind anvendes fortsatt og har stor autoritet. Abu al-Qasim al-Zamakhshari (1075–1144) skrev en kommentar som fikk stor innflytelse på utviklingen av islamsk filosofi (se kalam). Den tredje av de store kommentatorene er Fakhr al-Din Razi (1149–1209).

Sjia-islam (Tolvskolen) fikk sin egen kommentarlitteratur, og de første betydningsfulle verkene ble nedtegnet på 900-tallet. Viktigst er Abu Ali al-Tabarsis kommentar fra 1100-tallet.

Fra 1900-tallet har tafsirlitteraturen fått en renessanse. I sentrum står spørsmål som berører islams plass i samfunnet, knyttet til forklaringer av temaer som «islams økonomi», sosial rettferdighet og familiens betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.