stykkpram

Stykkpram, flatbunnet flytende kanonbatteri konstruert for forsvar eller blokade av havner, ankringsplasser og kystnære grunne farvann, og for å bekjempe kystfestninger.

Faktaboks

etymologi:

"stykk" av tysk stück, kanon + "pram" av norrønt prámr, flatbunnet robåt med tverr akterende eller flatbunnet åpent lastefartøy.

Stykkprammen var i bruk fra første halvdel av 1400-tallet til siste halvdel av 1800-tallet, men hadde sin største utbredelse på 1700-tallet, først og fremst i Sveriges marine og i den dansk-norske fellesflåten. Under revolusjonskrigene (1792–1799) og Napoleonskrigene (1803–1815) ble stykkprammen også tatt i bruk av Frankrike og andre til kystforsvar mot den britiske marinen. Under Krimkrigen (1853–1856) brukte den fransk-britiske styrken dampdrevne stykkprammer mot russiske kystbefestninger.

En typisk stykkpram fra 1700-tallet var mellom 30 og 40 meter lang, mellom 8 og 10 meter bred, og hadde et dypgående på rundt halvannen meter. Den kunne være bestykket med rundt 20 24 punds kanoner plassert på et overbygd kanondekk, og ha en besetning på rundt 200 mann. Stykkprammen var kraftig bygget, både for å kunne tåle rekylen fra egne kraftige kanoner, og som beskyttelse mot fiendens kanonild.

Framdriftsmiddelet var seil. Den kunne være skværrigget, som en fregatt, men seilegenskapene var dårlige og sjødyktigheten begrenset. Den kunne krysse over åpne havstykker, men det skulle ikke mye til før den måtte søke ly for været.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg