Stykkpram, flatbunnet flytende kanonbatteri konstruert for forsvar eller blokade av havner, ankringsplasser og kystnære grunne farvann, og for å bekjempe kystfestninger.
Stykkprammen var i bruk fra første halvdel av 1400-tallet til siste halvdel av 1800-tallet, men hadde sin største utbredelse på 1700-tallet, først og fremst i Sveriges marine og i den dansk-norske fellesflåten. Under revolusjonskrigene (1792–1799) og Napoleonskrigene (1803–1815) ble stykkprammen også tatt i bruk av Frankrike og andre til kystforsvar mot den britiske marinen. Under Krimkrigen (1853–1856) brukte den fransk-britiske styrken dampdrevne stykkprammer mot russiske kystbefestninger.
En typisk stykkpram fra 1700-tallet var mellom 30 og 40 meter lang, mellom 8 og 10 meter bred, og hadde et dypgående på rundt halvannen meter. Den kunne være bestykket med rundt 20 24 punds kanoner plassert på et overbygd kanondekk, og ha en besetning på rundt 200 mann. Stykkprammen var kraftig bygget, både for å kunne tåle rekylen fra egne kraftige kanoner, og som beskyttelse mot fiendens kanonild.
Framdriftsmiddelet var seil. Den kunne være skværrigget, som en fregatt, men seilegenskapene var dårlige og sjødyktigheten begrenset. Den kunne krysse over åpne havstykker, men det skulle ikke mye til før den måtte søke ly for været.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.