Streifbeiterett, sedvanebasert beiterett i område utenfor den ordinære beiteretten.
Dyr kan bare sendes på beite på egen eiendom, etter avtale med grunneieren eller hvis det foreligger annet rettslig grunnlag for beiteretten. Dyr som går på uinngjerdet utmarksbeite vil av naturlige årsaker tidvis kunne komme over i terreng der de ikke har beiterett. Streifbeite er betegnelsen på slikt beite.
Det er juridisk omstridt om det eksisterer noe slikt som en rett til streifbeite, samt hva en slik rett eventuelt inneholder og hvor langt den går. Det rettslige grunnlaget vil i så fall være lokal sedvane. Høyesterett har gjennom flere avgjørelser trukket opp noen retningslinjer som vil være av betydning for eventuell streifbeiterett: Grunneier kan selv begrense beitingen ved gjerdehold etter grannegjerdeloven. Den som har dyr på streifbeite kan ikke kreve erstatning for tapet av en streifbeiterett. Beitet må i utgangspunktet foregå på arealer der dyreeieren har beiterett. Streifbeiterett er ingen allemannsrett og det er ikke en rett som kan utnyttes planmessig og systematisk.
Sentrale avgjørelser fra Høyesterett er publisert i Retstidende 1990 side 1113 og Retstidende 1995 side 644.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.