Det finnes mange rettsregler om gjerder.

Marianne Reusch. begrenset

Gjerdeloven regulerer gjerdehold mellom naboer. Det finnes en rekke andre lovbestemmelser om gjerder og gjerdehold. For å avgjøre hva som gjelder for et gjerde i det enkelte tilfellet må reglene leses i sammenheng.

  • Lov om grannegjerde av 5. mai 1961 (gjerdeloven) inneholder bestemmelser om plikt og rett til gjerdehold mellom naboeiendommer.
  • Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 (friluftsloven) § 13 har forbud mot stengsler og gjerder som vanskeliggjør allemannsrett og ferdsel. Etter friluftsloven kan gjerdet likevel være lovlig dersom det tjener eierens berettigede interesse.
  • Lov om reindrift av 15. juni 2007 § 24 (reindriftsloven) gir rett til å oppføre gjerde som er nødvendig for reindriften.
  • Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 (plan- og bygningsloven) § 28–4 har regler om gjerdeplikt mot offentlig vei.
  • Rett til gjerdehold, og forbud mot gjerde, kan også følge av bestemmelser i reguleringsplan.
  • Gjerder som er høye, store eller går over lengre strekninger, kan være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven § 20-1.
  • Ifølge lov om dyrs velferd av 19. juni 2009 (dyrevelferdsloven) § 15 er det ikke tillatt å bruke piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel.

Lov om grannegjerde av 5. mai 1961 kalles også gjerdeloven. Loven regulerer gjerdehold mellom naboer, og omfatter ikke gjerdehold ved offentlig vei og jernbane. For øvrig gjelder gjerdeloven både for land og by og både for jordbruk og andre faste eiendommer. Som hovedregel kan partene avtale andre løsninger enn det som følger av loven. Men det er ikke tillatt å avtale, kreve eller ha gjerde i strid med ufravikelig lov eller vedtekter. Det innebærer at naboene ikke kan inngå avtale om gjerde som for eksempel er i strid med friluftsloven eller plan- og bygningsloven. Avtale om gjerdeordning kan etter ti år sies opp med ett års varsel.

Hovedregelen om rett til å ha nabogjerde følger av gjerdeloven § 6: «Granne har rett til å ha gjerde mot granneeigedom når han kostar det sjølv.» Enhver har altså rett til å sette opp gjerde mot naboeiendom når han bekoster det selv. Vil man ha dyrere gjerde enn den andre har plikt til å være med på, har man rett til dette for egen regning. Hovedregelen og gjerdeplikt står i gjerdeloven § 7. Det kan bare kreves at naboen skal delta i gjerdeholdet når gjerdet er til nytte for begge eiendommene, og nytten for begge eiendommer er større enn kostnadene. Gjerdeplikten fordeles da mellom naboene med en halvpart på hver. Men hvis det faller urimelig mye på den ene i forhold til den nytte han har av gjerdet, kan gjerdeplikten fordeles ved skjønn. Skjønn er i denne sammenheng en rettslig fremgangsmåte for verdifastsettelse. Skjønn kan også kreves for å avgjøre om det overhodet foreligger gjerdeplikt.

Etter gjerdeloven skal nabogjerder i mangel av annen avtale settes i grenselinjen, ikke lenger inn på nabogrunnen enn på egen grunn, og ikke lenger inn enn 0,50 m. 

Er det jordbruks- eller skogbrukseiendom på en av sidene, skal gjerdet være minst 1,10 m høyt og så sterkt og tett at det hindrer hest, storfe og sau å komme inn på fremmed grunn. Er det rene jordbruks- eller skogbrukseiendommer på begge sider, plikter man ikke å holde gjerdet i stand utenfor den tid på året da marken er tjenlig til beiting. 

Mot hyttetomt i utmark har eieren av utmarken ingen plikt til å holde gjerde. Gjerdet må ikke være farlig for folk eller husdyr og ikke skjule eller skade noe grensemerke. Det må heller ikke være unødig eller urimelig til ulempe eller lyte på naboeiendommen. I kommunal vedtekt, stadfestet av Landbruksdepartementet, kan det settes forbud mot visse slags gjerder, treffes bestemmelse om hvordan gjerder skal være med mer. For større gjerder gjelder også plan- og bygningslovens regler.

Rettstvister etter gjerdeloven kalles gjerdeskjønn, og styres av lensmannen, namsmannen eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. I områder som i kommuneplanens arealdel er regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, kan skjønnet på nærmere vilkår holdes av jordskifteretten. I skjønnet deltar to skjønnsmedlemmer; fagkyndige personer innen det aktuelle feltet. I gjerdeskjønn vil dette for eksempel kunne være landbrukskompetanse eller eiendomsfaglig kompetanse.

  • Skjærvik, Heidi Anita: Gjerder i beiteområder, Institutt for privatretts skriftserie, nr. 191-2013, Finn boken
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, Finn boken
  • Gjerdeloven : med kommentarer, 2. utg., 1971, Finn boken
  • Hærem, Axel: Gjerdehold mellom naboer, 1970. Les boken hos bokhylla

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.