Stiftelsesloven er en norsk lov som regulerer stiftelser. Loven definerer og stiller krav til hva som regnes som en stiftelse. Sentralt i definisjonen er at en stiftelse er selvstendig og selveiende. Det er også et vilkår at stiftelsen har til hensikt å fremme et bestemt formål. Etter loven trenger ikke en stiftelse å kalles en stiftelse; hvis enheten oppfyller vilkårene for å være en stiftelse, blir den regnet som en stiftelse.

Faktaboks

Fullt navn
lov om stiftelser
Kortnavn
stiftelsesloven
Forkortelse
stiftl
Trådt i kraft
01.01.2005, 29.04.2005, 21.12.2005
Lovdata-ID
NL/lov/2001-06-15-59

De som oppretter eller overfører midler til en stiftelse har ikke rådighet over formuesverdien i stiftelsen etter overføringen, rådigheten er det stiftelsen som har. Stiftelsens styre råder derimot over innholdet i stiftelsen.

Stiftelser deles inn i to grupper: alminnelige og næringsdrivende ettersom de bedriver næringsvirksomhet eller ikke.

Stiftelser registereres i Stiftelsesregisteret og Enhetsregisteret, hvor Stiftelsestilsynet har det overordnede tilsynet med stiftelsene i Norge. Næringsdrivende stiftelser skal i tillegg registreres i Foretaksregisteret.

Stiftelsesloven av 2001 avløste den tidligere stiftelsesloven av 1980.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg