stereografisk projeksjon

Stereografisk projeksjon er en plan kartprojeksjon. Vanligvis er polpunktene tangeringspunkt og dette kalles for polar stereografisk kartprojeksjon. Nordpolen brukes som tangeringspunkt for å kartlegge den nordlige hemisfæren og Sydpolen brukes som tangeringspunkt for å kartlegge den sørlige hemisfæren. Stereografisk kartprojeksjon kan imidlertid brukes med tangeringspunkter plassert hvor som helst på kloden. Om tangeringspunktet er på ekvator kalles kartprojeksjonen Ekvatorial stereografisk og om tangeringspunktet verken er plassert ved polpunktene eller ekvator kalles kartprojeksjonen Skrå (Oblique) stereografisk.

Den stereografiske projeksjon har vært kjent lenge. Matematikeren Claudius Ptolemy (kalt Ptolomeus på norsk) skrev Planisphaerium der han forklarer matematikken for det han kalte for den planisfæriske projeksjon, men som vi i dag kaller stereografisk projeksjon. Ptolemy levde fra c. 100 til 170 AD og verket Planisphaerium regnes å være den første skriftlige beskrivelsen av stereografisk projeksjon.

Stereografisk projeksjon (Figur 3b) er en av tre vanlige kartprojeksjoner som alle er basert på avbildning langs rette linjer. De to andre er gnomisk (Figur 3a) og ortografisk (Figur 3c). Forskjellen mellom dem kan illustreres med hvor den tenkte lyskilden er plassert (og der lysstrålene altså er de rette linjer som avbilder punkter fra sfæren til punkter i planet). For Gnomiske projeksjoner er lyskilden plassert i jordas sentrum. For ortografiske projeksjoner er lyskilden plassert uendelig langt unna jorda slik at lysstrålene er parallelle med hverandre og vinkelrett på projeksjonsplanet.

• kartprojeksjon