presstøping

Man skjelner mellom varmkammermetoden, som best egner seg for lavtsmeltende legeringer av bly, tinn, sink og magnesium, og koldkammermetoden for aluminium og kobber.

Presstøping brukes for serie- og massefremstilling av støpestykker opp mot 30 kg, selv om det normale spektrum plasserer seg med en lavere grense.

De fleste gjenstander produseres helt ferdige i støpeformen, bare unntaksvis er videre bearbeiding nødvendig. Tynne seksjoner, innplantede hulrom og utstrakt bruk av skrapmetall reduserer materialkostnadene, og er videre en miljømessig gevinst sammenlignet med for eksempel presstøpte plastartikler, hvor skrapet bare kan brukes til brensel.

Pressformene er kostbare i fremstilling, men kan produsere mange tusen identiske støpestykker uten justering. I økende grad går presstøpte deler av aluminium til motorblokker, bunnpanner, girbokser og andre deler i bilindustrien, videre til husholdningsartikler og elektriske artikler av mange slag.

Rundt tusenårsskiftet ble presstøping utviklet til å kunne fremstille artikler med en særegen kombinasjon av fysikalske materialegenskaper, der silisiumkarbid-forsterket aluminium (AlSiC) kan være et eksempel. Prosessen resulterer i et produkt med en ytre form avpasset for formålet, fremstilt i en kompositt bestående av et nettverk av silisiumkarbid innstøpt i aluminium, mens produktets ytre flater er av ren aluminium. Densitet og varmeledningsevne er omtrent som for aluminium; styrke, hardhet og E-modul omtrent som for stål, mens lineær, termisk utvidelse er lavere enn i noe sammenlignbart materiale.

Egenskapene gjør produktet særlig egnet i høyenergi-elektronikk, og i mange anvendelser hvor varmeoppstuing og termisk kontroll er en utfordring.

• støping