spantebredde

Spantebredde er den indre bredden av et skip ved det bredeste spantet.

Det bredeste spantet, nullkrysspantet, står normalt midt mellom perpendikulærene, altså midtskips. Ved dette spantet gjøres det målinger for å kunne beregne skipets indre volum, blant annet for å finne skipets nettotonnasje. Dette måles fra utsiden av hvert spant, men innenfor hudplatene eller plankene.

Tidligere ble tonnasjen utregnet med utgangspunkt i fartøyets bredde, dypgang, og kjølens lengde. Fra 1720 ble dypgangen fjernet fra regnestykket når skipets dimensjoner og således avgiftene skulle bestemmes. Siden dypgangen var ubegrenset av de nye reglene, ble skip bygget med overdrevent stor høyde og dypgang i forhold til bredden og lengden. Fartøyene fikk en del merkelige fasonger, og kunne være svært ustabile.

Først i 1860-årene kom de nye målereglene, som i prinsipp er de samme i dag, hvor det er rommet innenfor spant og dekksbjelker som er grunnlaget for utregningen.

Skipets største bredde, beam, måles fra yttersiden av dekk eller huden på skipet.