Skattelovgivningen inneholder en rekke særregler for skattlegging av inntekter knyttet til produksjon av elektrisk kraft fra vannkraftverk. Alle selskaper er underlagt ordinær inntektsbeskatning i henhold til skatteloven. I tillegg kommer flere former for særskatt; grunnrenteskatt, naturressursskatt og en eiendomsskatt som beregnes etter helt spesielle regler. Nåværende skatteregime har vært gjeldende fra og med inntektsåret 1997. Bakgrunnen for disse skattereglene var den omlegging til konkurranse i produksjon og omsetning av elektrisk kraft som ble introdusert med energiloven av 1990. Særskatter forekommer også i petroleumsvirksomhet.

Nedenfor gis en enkel oversikt over de skatteordninger som går under benevnelsen kraftskatter for vannkraftverk og hvordan de beregnes.

Grunnrenteskatt er en delvis overskuddsuavhengig skatt som i sin helhet tilfaller staten. Den beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon, time for time, multiplisert med spotprisen i tilhørende time (oppnådd pris). Leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over sju år prises imidlertid til faktisk kontraktspris.

Den beregnede inntekten reduseres med driftskostnadene knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en beregnet friinntekt før man kommer fram til skattegrunnlaget; netto grunnrenteinntekt.

Friinntekten avhenger av en rentesats som Finansdepartementet fastsetter for hvert år, og beregnes av den skattemessige verdien på driftsmidlene i kraftverket.

Skattesatsen er 33 % (2016) av netto grunnrenteinntekt på det enkelte kraftverk. Eventuell negativ grunnrenteinntekt kan fremføres, dvs. trekkes fra med renter ved senere grunnrenteinntekt i samme kraftverk.

Fra 2007 kom også den endring at negativ grunnrenteinntekt fra eksisterende verk kan trekkes fra positiv grunnrenteinntekt i nye kraftverk. Grunnrenteskatt skal fra og med inntektsåret 2015 svares for kraftverk med ytelse på 10 MVA eller større. (Grensen var tidligere 5,5 MVA).

Naturressursskatt er overskuddsuavhengig og beregnes av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste sju år. Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette tilfaller 1,1 øre den kommunen kraftverket ligger i, og 0,2 øre fylkeskommunen.

Naturressursskatten kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, og ikke utlignet naturressursskatt kan framføres med renter. Forutsatt at selskapet har tilstrekkelig skattegrunnlag for overskuddsskatten i fremtiden, vil naturressursskatten ikke utgjøre noen ytterligere skattekostnad for selskapet.

Eiendomsskatten for kraftverk er delvis en overskuddsavhengig skatt, hvor grunnlaget for skatten fastsettes med basis i faktisk produksjon og markedsprisen på kraft (samme som for grunnrenteskatten). Men det er gjennomsnittet for de fem siste år som gjelder. Deretter trekkes faktiske driftskostnader (unntatt avskrivning) og eventuelt betalt grunnrenteskatt ifra. Også disse fradragene er gjennomsnitt for de fem siste år.

Når fradragene for driftskostnader og betalt grunnrenteskatt er trukket fra brutto salgsinntekter, får vi kontantstrømmen fra driften. Når kontantstrømmen fra driften divideres med den av departementet fastsatte diskonteringsrenten (4,9 % for 2009) står man igjen med nåverdien av kontantstrømmen over uendelig lang tid.

Samtidig må det foretas en nåverdiberegning av fremtidige utskiftningskostnader for driftsmidlene i kraftanlegget. I disse beregningene må det tas hensyn til at forskjellige anleggsmidler (anleggsdeler) har forskjellig avskrivningstid og forskjellig minste gjenværende levetid.

Fremtidige utskiftningskostnader trekkes fra nåverdien av kontantstrømmen over uendelig lang tid og man står da igjen med beregnet formuesverdi, som utgjør selve skattegrunnlaget. Men det er også fastsatt en minimums- og en maksimumsverdi for skattegrunnlaget - som en slags sikkerhetsventil. Minimumsverdien er 0,95 øre/kWh av grunnlaget for naturressursskatten og maksimumsverdien 2,35 øre/kWh.

Skattemessig formuesverdi for inntektsåret gir grunnlaget for eiendomsskatten to år senere. Med andre ord: skattegrunnlaget som er beregnet på basis av driftsresultatet for 2013 vil være grunnlaget for eiendomsskatten som kommunen mottar i 2015.

For rene nettanlegg, det vil si nettanlegg som ikke er en del av kraftverket, er eiendomsskatten helt overskuddsuavhengig. Eiendomsskattegrunnlaget fastsettes ved takster hvor utgangspunktet er nyverdi for anleggene redusert for "slit og elde". For småkraftverk gjelder også en del spesielle beskatningsregler.

Eiendomsskattesatsen både for kraftverk og nettanlegg fastsettes av den enkelte kommune hvor anleggene er lokalisert og kan utgjøre maksimalt 0,7 % av skattegrunnlaget. De aller fleste kommuner ligger på den maksimale skattesatsen.

Vannkraftutbygginger over en viss størrelse må også betale konsesjonsavgifter, og eventuelt avgi en viss andel av produksjonen i form av konsesjonskraft. Dette er ikke regnet som skatt, men representerer like fullt en kostnad for kraftverkseieren.

Skattesatser, diskonteringsrenten og maks-/minimumsverdi for skattegrunnlaget i eiendomsskatten fastsettes årlig av Finansdepartementet, slik at de verdier som er angitt ovenfor bare må regnes som eksempler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.