særskatter for kraftverk

Grunnrenteskatt er en delvis overskuddsuavhengig skatt som i sin helhet tilfaller staten. Den beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon, time for time, multiplisert med spotprisen i tilhørende time (oppnådd pris). Leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over sju år prises imidlertid til faktisk kontraktspris.

Den beregnede inntekten reduseres med driftskostnadene knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en beregnet friinntekt før man kommer fram til skattegrunnlaget; netto grunnrenteinntekt.

Friinntekten avhenger av en rentesats som Finansdepartementet fastsetter for hvert år, og beregnes av den skattemessige verdien på driftsmidlene i kraftverket.

Skattesatsen er 37,0 prosent (2019) av netto grunnrenteinntekt på det enkelte kraftverk. Eventuell negativ grunnrenteinntekt kan fremføres, det vil si trekkes fra med renter ved senere grunnrenteinntekt i samme kraftverk.

Fra 2007 kom en endring slik at negativ grunnrenteinntekt fra eksisterende verk kan trekkes fra positiv grunnrenteinntekt i nye kraftverk. Grunnrenteskatt skal fra og med inntektsåret 2015 svares for kraftverk med ytelse på 10 MVA eller større. (Grensen var tidligere 5,5 MVA).

Naturressursskatt er overskuddsuavhengig og beregnes av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste sju år. Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette tilfaller 1,1 øre den kommunen kraftverket ligger i, og 0,2 øre fylkeskommunen.

Naturressursskatten kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, og ikke utlignet naturressursskatt kan framføres med renter. Forutsatt at selskapet har tilstrekkelig skattegrunnlag for overskuddsskatten i fremtiden, vil naturressursskatten ikke utgjøre noen ytterligere skattekostnad for selskapet.

Eiendomsskatten for kraftverk er delvis en overskuddsavhengig skatt, hvor grunnlaget for skatten fastsettes med basis i faktisk produksjon og markedsprisen på kraft (samme som for grunnrenteskatten). Men det er gjennomsnittet for de fem siste år som gjelder. Deretter trekkes faktiske driftskostnader (unntatt avskrivning) og eventuelt betalt grunnrenteskatt ifra. Også disse fradragene er gjennomsnitt for de fem siste år.

Når fradragene for driftskostnader og betalt grunnrenteskatt er trukket fra brutto salgsinntekter, får vi kontantstrømmen fra driften. Når kontantstrømmen fra driften divideres med den av departementet fastsatte diskonteringsrenten (4,5 prosent for 2019) står man igjen med nåverdien av kontantstrømmen over uendelig lang tid.

Samtidig må det foretas en nåverdiberegning av fremtidige utskiftningskostnader for driftsmidlene i kraftanlegget. I disse beregningene må det tas hensyn til at forskjellige anleggsmidler (anleggsdeler) har forskjellig avskrivningstid og forskjellig minste gjenværende levetid.

Fremtidige utskiftningskostnader trekkes fra nåverdien av kontantstrømmen over uendelig lang tid og man står da igjen med beregnet formuesverdi, som utgjør selve skattegrunnlaget. Men det er også fastsatt en minimums- og en maksimumsverdi for skattegrunnlaget – som en slags sikkerhetsventil. Minimumsverdien er 0,95 øre/kWh av grunnlaget for naturressursskatten og maksimumsverdien 2,35 øre/kWh.

Skattemessig formuesverdi for inntektsåret gir grunnlaget for eiendomsskatten to år senere. Med andre ord: skattegrunnlaget som er beregnet på basis av driftsresultatet for 2018 vil være grunnlaget for eiendomsskatten som kommunen mottar i 2019.

For rene nettanlegg, det vil si nettanlegg som ikke er en del av kraftverket, er eiendomsskatten helt overskuddsuavhengig. Eiendomsskattegrunnlaget fastsettes ved takster hvor utgangspunktet er nyverdi for anleggene redusert for "slit og elde". For småkraftverk gjelder også en del spesielle beskatningsregler.

Eiendomsskattesatsen både for kraftverk og nettanlegg fastsettes av den enkelte kommune hvor anleggene er lokalisert og kan utgjøre maksimalt 0,7 prosent av skattegrunnlaget. De aller fleste kommuner ligger på den maksimale skattesatsen.

Vannkraftutbygginger over en viss størrelse må også betale konsesjonsavgifter, og eventuelt avgi en viss andel av produksjonen i form av konsesjonskraft. Dette er ikke regnet som skatt, men representerer like fullt en kostnad for kraftverkseieren.

Skattesatser, diskonteringsrenten og maks-/minimumsverdi for skattegrunnlaget i eiendomsskatten fastsettes årlig av Finansdepartementet, slik at de verdier som er angitt ovenfor bare må regnes som eksempler.

• kraftverk
• skatt

• Lovdata: skatteloven kapittel 18
• KPMG om kraftverksbeskatning