Rortrykk er vannstrømkraften som et skips ror utsettes for.

Faktaboks

Også kjent som

rorkraft

Når et skip er i bevegelse, vil kraften fra vannstrømmen virke på roret. I midtskips stilling er rortrykket forholdsvis lavt. Når roret dreier mot en av sidene, vil trykket øke i takt med mengden vannstrøm som bøyes av.

Vannstrømmen som virker på roret er avhengig av rorets våte areal, skipets fart gjennom vannet, vanndybden som roret arbeider i, og liknende. Den avbøyde vannstrømmen skaper et løft i roret, på samme vis som en foil. Denne løftekraften kalles for dreiekraft, og er kraften som skyver skipets hekk mot babord eller styrbord, og derav endrer fartøyets kurs. I tillegg til dreiekraften dannes det også friksjon mellom roroverflaten og vann under fart, og dette rortrykket kalles for motstand.

Påkjenningene fra rortrykket kan bli svært store, derfor må roret dimensjoneres for dette under bygging. Kreftene fra rortrykket tas opp i rorstammen og rorlagrene.

Rorvirkning

Rorvirkningen er virkningen et ror har på grunn av rortrykket, og formuleres som to kraftkomponenter. Tverrskipskomponenten er kraften som skyver skipshekken til sidene, som er den ønskede kraftkomponent. Langskipskomponenten virker bremsende på farten.

Dess større rorutslag, dess større blir langskipskomponenten. Ved et visst rorutslag blir langskipskomponenten større enn tverrskipskomponenten, og dette indikerer rorvinkelens grenseverdi. Ut over denne vinkelen vil roret ikke ha den ønskede virkning. På normale fartøy som ligger på rett kjøl, vil denne vinkelen være omtrent 35°.

Rorvirkningen avtår også når fartøyet krenger. Dette er spesielt av interesse for seilbåter, som ofte ligger med fast krengevinkel under seil.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg