rivjern

Opprinnelsen til rivjernet går langt tilbake i tid; vi kan i alle fall slå fast at det var i vanlig bruk på 1700-tallet. Da laget messing- og kobberslagere rivjern og Skultuna bruk i Västerås i Sverige startet også opp en slik produksjon. Dette bruket leverte kjøkkenredskaper til Norge også. Senere overtok lokale smeder og blikkenslagere. Ut på 1800-tallet var det særlig poteter som ble raspet, da kunne det også brukes rivjern som i sin helhet var laget tre.

Eldre rivjern består vanligvis av en bøyd metallplate som er perforert fra innsiden, slik at det står ut tagger som det som skal rives, gnis mot. På midten av 1900-tallet ble det gjerne brukt flate rivjern av stål med flere rivemuligheter. Utstansede lommer kunne rive av fliser av ost eller grønnsaker. Senere kom rivjern med fire sider som gjorde det mulig å rive grønnsaker o.l. med ulik finhetsgrad. Hvis man skulle lage potetmel, var en hånddrevet potetrasp god å ha. Her var rivjernet av jernblikk festet til en valse som ble sveivet rundt.

Fortsatt finnes det nok rivjern i de fleste husholdninger, men nå har kjøkkenmaskinene overtatt mye av rivjernenes oppgaver.

Rivjern brukes i overført betydning om en kvinne som er hardtarbeidende eller kvass i replikken.

• Audun Dybdahl: Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag. Steinkjer 1992.
• Harald Kolstad: Vakkert verktøy. Bruksgjenstander fra gamle dager. Oslo 2004.