rettspluralisme

Rettspluralisme er det at det eksisterer parallelle rettssystemer eller rettskulturer i et samfunn. Det skilles gjerne mellom sterk og svak rettspluralisme.

Sterk rettspluralisme

Sterk rettspluralisme innebærer parallelle, helt ulike rettssystemer, som ikke har noe med hverandre å gjøre. Det var for eksempel vanlig under kolonitiden i flere afrikanske land at man skilte mellom kolonimaktens rettssystem og det tradisjonelle lokale rettssystemet. Man kan også snakke om ulike former for regler i organisasjoner, trossamfunn og grupper.

I organisasjoner

Man kan ha interne regler som man vedtar og håndhever innenfor sin organisasjon. Presseforbundet har for eksempel et presseetisk regelverk gjennom Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. Dette håndheves av Pressens faglige utvalg (PFU) som fungerer som en form for presseetisk domstol i presseetiske spørsmål. Disse reglene gjelder helt uavhengig av det øvrige vanlige lovverket vedtatt av Stortinget. Ulike religiøse samfunn har også egne lover og systemer for å avklare hvordan man skal tolke og eventuelt endre på de religiøse lovene.

Folkeretten

Man kan også snakke om en form for sterk rettspluralisme innenfor folkeretten (internasjonal rett). Der har vi for eksempel EU og EØS regelverket, FNs menneskerettighetssystemer og Europarådets menneskerettighetssystem med den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Dette er folkerettslige rettssystemer som operer parallelt.

Stater er som regel bundet av flere folkerettslige traktater innenfor ulike systemer. Det kan føre til såkalt fragmentering og rettslig forum-shopping. Fragmentering innebærer at likelydende lover innenfor ulike rettssystemer tolkes ulikt. Forum-shopping innebærer at rettssubjekter bruker tid på å finne ut hvilket rettssystem som vil være mest til gunst for dem. Begge deler er potensielt problematisk fordi det truer prinsippet om likhet for loven.

Svak rettspluralisme

Når det oppstår ulike rettskulturer innenfor samme rettssystem kalles det svak rettspluralisme. I Norge kan det for eksempel befeste seg ulike praksiser i forhold til hvordan forvaltningen tolker lovverket i ulike kommuner i landet. Det kan oppstå forskjeller mellom hvordan domstolene tolker lovverket og hvordan forvaltingen gjør det. Men uansett er det Høyesterett som dømmer i siste instans og sånn sett kan avklare og bidra til harmonering av tolkningen og håndhevingen av lovverket i ulike deler av landet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Mathiesen, T. (2010). Retten i samfunnet. En innføring i rettssosiologi (6. utgave) Oslo: Pax Forlag
  • Petersen, H. (2006). Retspluralisme i praksis – grønlandske inspirationer Danmark: Djøf Forlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg