FNs kjernekonvensjoner om menneskerettigheter er ni ulike konvensjoner som konkretiserer og utvikler innholdet i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948.
Verdenserklæringen er det sentrale grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter. Over tid har Verdenserklæringens innhold blitt konkretisert og utviklet gjennom vedtakelsen av kjernekonvensjonene, de såkalte «Core International Human Rights Instruments». Konvensjonene er rettslig bindende for de statene som har ratifisert dem (sluttet seg til dem).
Norge er part til åtte av disse ni konvensjonene, alle unntatt konvensjonen om rettigheter for migrantarbeidere.
| Konvensjoner | Antall parter * |
|---|---|
| FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 1966 (ØSK) | 171 |
| FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 1966 (SP) | 173 |
| FNs rasediskrimineringskonvensjon 1965 | 182 |
| FNs kvinnediskrimineringskonvensjon 1979 | 189 |
| FNs torturkonvensjon 1984 | 173 |
| FNs barnekonvensjon 1989 | 196 |
| FN-konvensjonen om rettigheter for migrantarbeidere 1990 | 59 |
| FN-konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning 2006 | 72 |
| FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne 2006 | 188 |
*Tabellen er oppdatert november 2023.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.