FNs kjernekonvensjoner om menneskerettigheter

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948 er det sentrale grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter. Over tid har Verdenserklæringens innhold blitt konkretisert og utviklet gjennom vedtakelsen av ni kjernekonvensjoner, de såkalte «Core International Human Rights Instruments». Konvensjonene er rettslig bindende for de stater som har besluttet å bli parter.

Norge er part til syv av disse ni konvensjonene, alle unntatt konvensjonen om rettigheter for migrantarbeidere og konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning.

Konvensjoner Antall parter *
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 1966 (ØSK) 165
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 1966 (SP) 169
FNs rasediskrimineringskonvensjon 1965    178
FNs kvinnediskrimineringskonvensjon 1979 189
FNs torturkonvensjon 1985 162
FNs barnekonvensjon 1989  196
FN-konvensjonen om rettigheter for migrantarbeidere 1990 51
FN-konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning 2006 57
FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne 2006 174

*Tabellen er oppdatert august 2017.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.