re integra

Kjernen i en innrettelse er at løftemottakeren har foretatt handlinger eller disposisjoner i tillit til at løftegiveren er bundet. Forarbeidene til avtaleloven peker på at det må dreie seg om en innrettelse som «ikke uten skade eller uleilighet kan omgjøres».

Dette betyr at et tilbakekall som fører til «skade» for løftemottakeren, typisk økonomisk tap, vil avskjære tilbakekall.

Både forarbeidene og Snarøya-dommen gir uttrykk for at ikke enhver hensyntagen til tilbudet eller aksepten vil være en «innrettelse» som utelukker at disposisjonen kan tilbakekalles. Motparten kan «ikke anses å ha innrettet seg dersom tilbakekall kan skje uten skade eller ulempe». En ren psykisk innrettelse er ikke tilstrekkelig. I Snarøya-dommen, som gjaldt en privatpersons kjøp av en leilighet, var det videre ikke tilstrekkelig til innrettelse at det var avholdt kontraktsmøte, overlevert avtaleutkast, mottatt et forskudd på 1 prosent av kjøpesummen og at selgeren, som hadde flere leiligheter til salgs, hadde endret salgsmaterialet slik at det fremgikk at den aktuelle leiligheten var solgt.

Vilkåret om «særlige grunde» henviser til at det må utvises skjønn, ved å veie ulike hensyn – særlig hensynet til forutberegnelighet for løftemottakeren mot ulempene for løftegiveren – opp mot hverandre.

Verken lovteksten eller forarbeidene setter noen begrensninger på hva slags forhold som kan utgjøre «særlige grunde», og det legges opp til en «bred, skjønnsmessig vurdering». «Særlige» indikerer derimot at terskelen for å godta tilbakekall er høy. Hensynet til forutsigbarhet i kommersielle forhold tilsier at terskelen må være særlig høy her.

I Snarøya-dommen fant Høyesterett at det forelå «særlige grunde» og lot kjøperen av leiligheten gå fra avtalen. Avgjørende var hennes psykiske lidelser, som Høyesterett mente hadde motivert kjøpet.

I Snarøya-dommen, som gjaldt en kontrakt mellom næringsdrivende, ble det ikke ansett tilstrekkelig for å gå fra avtalen at den andre parten sendte faktura med for høye beløp og samtidig langt på vei var utilgjengelig på en måte som ga inntrykk av at parten nedprioriterte oppfyllelse av avtalen. Høyesterett uttalte at selv om det ikke er utelukket å trekke inn slik «etterfølgende adferd fra den andre avtaleparten, vil nok slik adferd – i alle fall alene – i praksis vanskelig gi grunnlag for bruk av re integra-regelen dersom det, som her, er inngått en avtale mellom profesjonelle og likeverdige parter».

Et løfte kan naturligvis også tilbakekalles ved avtaleloven § 36. Andre muligheter er angrerett etter angrerettloven eller når det er avtalt avbestillingsrett.