Canterbury-fortellingene

Canterbury-fortellingene er en samling fortellinger på vers av Geoffrey Chaucer. Verket ble antagelig påbegynt rundt 1387, men ikke fullført. Det var vanlig at folk valfartet til martyrbispen Thomas Beckets gravsted i Canterbury-katedralen, og Chaucer tenker seg en slik blandet pilegrimsskare som rir fra London til Canterbury og korter tiden med fortellinger – et påfunn som minner om Giovanni Boccaccios Decamerone.

Faktaboks

også kjent som:

The Canterbury Tales

Pilegrimene skildres først én for én i «Prologen», med saftig bredde og skarp iakttagelse, muntert ironisk og menneskelig overbærende. Det er 29 i alt, nesten et konsentrat av middelalderens England i dets fargerike mangfoldighet. Selve fortellingene (24 ble ferdige) er sterkt varierende både i art og innhold, og kildene er mange. Hele verket viser en frodighet og en formell ledighet som aldri før på engelsk, og versformen, oftest 10- eller 11-stavelses jambiske kupletter (tistavelses linjer med parvise rim), har senere (med eller uten rim) vært den vanligste i all engelsk poesi.

Canterbury-fortellingene er oversatt til norsk prosa av Egil Tveterås i 1953. Et utdrag er gjendiktet på norsk av Arthur O. Sandved (2002).

Pier Paolo Pasolini laget i 1972 en italiensk filmversjon hvor han selv opptrer som Chaucer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg