Radioamatør, person som har fått tildelt en radioamatørlisens, sendetillatelse, fra Post og teletilsynet (PT) etter å ha avlagt en eksamen som omfatter elektronikk, radiokommunikasjon og sikkerhetsforskrifter. Lisensen gir tillatelse til å sende og motta signaler på spesielle frekvenser, amatørbåndene. Regler for å oppnå sendelisens og reglene for amatørradiokommunikasjon er relativt like i de fleste land. Dermed kan radioamatører ha kontakt ved tale, bruk av morse eller forskjellige typer av digital kommunikasjon over landegrensene. Radioamatører identifiseres ved tildelt kallesignal, og hvert land/landområde har eget prefiks. I Norge består kallesignalet av prefiksene LA (eller LB, samt noen spesielle prefikser hvor første bokstav er L), JW (Svalbard med Bjørnøya og Hopen), JX (Jan Mayen) og 3Y (Antarktis), et tall og en til tre bokstaver.

De vanligste frekvensbånd som er tildelt radioamatører er: 1,8 – 1,85 MHz , 3,5–3,8 MHz, 7,0–7,1 MHz , 14,0–14,35 MHz, 18,1 – 18,16 MHz, 21,0 – 21,45 MHz, 24,9 – 24,97 MHz, 28,0 – 29,7 MHz, 144 – 146 MHz, 432 – 438 MHz, samt i høyere frekvensbånd 24,0 – 24,05 GHz, 47,0 – 47,2 GHz, 75,5 –76 GHz, 142–144 GHz og 248–250 GHz

Andre deler av virksomheten omhandler sambandstjenester i forbindelse med større idrettsarrangementer eller i nødsituasjoner nasjonalt eller internasjonalt. I Norge er det ca. 5400 lisensierte radioamatører (2006). Norske radioamatører har en egen organisasjon, Norsk Radio Relæ Liga. Se også internasjonale amatørradiounion, Den

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.