Pyntekrabber, slekt av storkreps i infraorden krabber i familien stankelbeinkrabber. Pyntekrabbene har lange bein og trekantet kropp som er spiss foran, og forsynt med to pannetorner. På ryggskjoldet sitter pigger, hvor de fester alger, hydroider, svamper o.l. fra omgivelsene. Skallet blir ofte overgrodd med forskjellige organismer, slik at krabben knapt er synlig. Kommer en pyntekrabbe pyntet med rødalger inn i en skog av grønnalger, skifter den ut de røde med grønne for å bli mindre synlig. Som andre krepsdyr, skifter de skall, og er da en tid fri for organismer på ryggskjoldet.

To arter er vanlige langs Norges kyst. Vanlig pyntekrabbe, Hyas coarctatus, kalles også gitarpyntekrabbe. Det trekantete skjoldet er 50 millimeter i bredden og 65 millimeter langt. Den har sin utbredelse i det nordlige Atlanterhav, og også ved Grønland og Nord-Amerika. Noe mindre utbredt her til lands enn den følgende arten.

Sandpyntekrabbe, Hyas araneus, som også kalles mandalinpyntekrabbe har et pæreformete skall som blir opptil 90 millimeter i bredde og 115 millimeter i lengde. Dette er en av de vanligste krabber her til lands med stor utbredelse langs våre kyster og i det nordlige Atlanterhav. Begge artene er utbredt fra strandsonen og til flere hundre meters dyp.  Føden består bl.a. av sjøstjerner. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.