Psykodynamisk psykiatri, den delen av klinisk psykologisk og psykiatrisk forståelse og behandling som bygger på psykoanalysen slik den er blitt utviklet av Freud og hans etterfølgere.

Den psykodynamiske forståelsesmodellen bygger på tre grunnprinsipper:

1) Psykisk determinisme, det vil si at både psykiatriske symptomer og drømmer har mening, og at de årsaksmessig har tilknytning til andre psykologiske fenomener. Assosiasjonskjeder er nøkkelen til å forstå hvordan psykisk innhold er knyttet sammen.

2) Det dynamisk ubevisste. Ubevisst, fortrengt psykisk materiale påvirker i stor grad hvordan en person tenker, føler og handler i nåtid.

3) Reaktivering av tidligere konflikter. Psykologisk vekst og utvikling skjer i faser (for eksempel Freuds psykoseksuelle utvikling gjennom oral og anal via fallisk til ødipal fase).

Psykiske lidelser kan forstås som forstyrrelser i de fire utviklingsfasene (såkalte fikseringer). Symptomatologien vil avhenge av når i utviklingsfasen fikseringen fant sted, og hvilken utviklingslinje som ble rammet. Innen psykodynamisk psykiatri vektlegger noen i størst grad konflikter mellom det-et (id), jeg-et og over-jeg-et (konfliktmodell), mens andre i større grad vektlegger intrasystemiske defekter i det-et, jeg-et og over-jeg-et (defektmodell).

Behandling av psykiske lidelser er ifølge psykodynamisk psykiatri individuell- eller gruppepsykoterapi etter psykoanalytiske prinsipper som innebærer et nært, intensivt forhold til behandleren. Ved at man løser pasientens intrapsykiske konflikter eller fjerner utviklingsdefekter gjennom (oftest langvarig) psykoterapi, kommer personlighetsmodningen i gang. Stikkord for behandlingen er overføring og tolkning, klargjøring, konfrontasjon og påpeking av motstand mot å ta opp smertefulle tanker og følelser.

Psykodynamisk fundert psykiatri har historisk sett hatt stor innflytelse på norsk psykiatri. Fortsatt brukes ofte psykodynamisk forståelse som en inngangsport til å få tak i meningen med symptomer og psykologiske sammenhenger, men psykodynamisk psykoterapi brukes i stadig mindre grad som eneste behandling ved psykiske lidelser. Det er også blitt vanligere å kombinere psykodynamisk psykoterapi med medikasjon. Utvikling av nye effektive psykologiske behandlingsmetoder som krever mindre tid og ressurser, men som synes å gi like god hjelp til mange (for eksempel kognitiv og interpersonell psykoterapi, atferdsterapi), har også gjort at psykodynamisk psykoterapi har noe mindre sentral plass i norsk psykiatri enn for noen tiår tilbake.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.