Id i psykoanalysen, senteret for de fundamentale instinkter og drifter, utgjør sammen med ego og superego grunnkomponentene i Sigmund Freuds strukturelle teori. Id er forankret i det ubevisste og er enerådende i den tidligste spedbarnsalder. Id er fullstendig underlagt instinktenes krav om umiddelbar tilfredsstillelse og virker derfor utelukkende etter lystprinsippet. Driftene som hører til id er biologisk betinget og består hovedsakelig av sterke, primitive, seksuelle eller aggressive impulser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.