Id i psykoanalysen, senteret for de fundamentale instinkter og drifter, utgjør sammen med ego og superego grunnkomponentene i Sigmund Freuds strukturelle teori. Id er forankret i det ubevisste og er enerådende i den tidligste spedbarnsalder. Id er fullstendig underlagt instinktenes krav om umiddelbar tilfredsstillelse og virker derfor utelukkende etter lystprinsippet. Driftene som hører til id er biologisk betinget og består hovedsakelig av sterke, primitive, seksuelle eller aggressive impulser.