id i psykoanalysen

Id i psykoanalysen er senteret for de fundamentale instinkter og drifter og utgjør sammen med ego og superego grunnkomponentene i Sigmund Freuds strukturelle teori. Id er forankret i det ubevisste og er enerådende i den tidligste spedbarnsalder. Id er fullstendig underlagt instinktenes krav om umiddelbar tilfredsstillelse og virker derfor utelukkende etter lystprinsippet. Driftene som hører til id er biologisk betinget og består hovedsakelig av sterke, primitive, seksuelle eller aggressive impulser.

Faktaboks

etymologi:
av latin ‘det’

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg