Pseudoavstand er en form for beregnet avstand mellom navigasjonssatellitter og navigasjonsmottakere på jorda. Satellittenes utsendte bærebølger er modulert med såkalte koder (en binær bitstrøm). Disse brukes av mottakeren bl.a. til å bestemme forskjellen mellom det tidspunkt (målt i forhold til satellittens klokke) da signalet ble sendt fra satellitten og det tidspunkt da det ble tatt imot av mottakeren (målt i forhold til mottakerens klokke). Tidsforskjellen multiplisert med signalenes forplantningshastighet gir en avstand til satellitten. Samtidig avstand til tre satellitter gjør det teoretisk mulig (ved en romlig trilaterasjon) å beregne mottakerens posisjon når satellittenes banedata er kjent.

I praksis er det imidlertid ikke mulig å ha fullstendig synkroniserte klokker ombord i satellittene og i mottakeren. Den beregnede avstanden, kalt psevdoavstanden, blir derfor ikke den virkelige avstanden, men den virkelige avstanden pluss en avstandsfeil. Feilen er den nevnte klokkedifferansen multiplisert med signalhastigheten. For å få en mest mulig korrekt avstand må signalet fra en fjerde satellitt utnyttes, slik at klokkedifferansen kan behandles som en ukjent størrelse ved beregningen, på lik linje med mottakerens tre romlige posisjonskoordinater. I praksis brukes alle signaler fra satellitter over en minste elevasjonsvinkel ved beregningene, vanligvis mer enn fire, slik at man får et overbestemt likningssystem som løses ved hjelp av minste kvadraters metode. Se også GPS.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.