Prillarhorn, prillarstut, blåseinstrument av horn forsynt med fingerhull, i Norge kjent som seter-instrument frem til 1900-tallet. En type (trolig den eldste) anblåses som trompet, en annen har en tynn «einerflis» surret inntil den skrått avkuttede, spisse enden (enkelt rørblad, som på klarinett). Prillarguri spilte etter sagnet på en slik stut for å varsle om skottehærens ankomst ved Kringen i 1612. Navnet kommer av verbet prilla, 'fingre, spille med fingrene'.