presidenter i EU

EU, Den europeiske union, har fire ulike presidenter. De bør ikke forveksles. Presidentene har ikke noen tydelig rang i forhold til hverandre, derfor markeres de her nedenfor med bokstav istedenfor nummer:

• a. Presidenten for Det europeiske råd.
• b. Presidentskapet i Rådet (Ministerrådet/Consilium). 
• c. Presidenten for EU-Kommisjonen. 
• d. Presidenten for Europaparlamentet.

De fire presidentene velges på ulik måte og har ulike roller i EUs beslutningssystem. 

a.  Presidenten for Det europeiske råd velges av medlemslandene med kvalifisert flertall for to og et halvt år med mulighet for gjenvalg én gang. Fra og med november 2014 er kvalifisert flertall i denne sammenheng definert som minst 55 % av medlemmene i rådet, omfattende minst femten av dem, inklusive medlemsstater med minst 65 % av unionens befolkning. Presidenten for Det europeiske råd leder arbeidet i rådet og representerer unionen utad, sammen med EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (se EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk). 

b. Presidentskapet i Rådet (Ministerrådet/Consilium), en roterende funksjon der medlemslandene etter en fast turordning på halvårsbasis leder arbeidet i Rådet (Consilium). Selve presidentvervet utøves av ulike personer, alt etter den sammenheng de inngår i: Det kan være presidentskapslandets statsoverhode, regjeringssjefen, utenriksministeren eller en annen minister. Presidentskapet koordinerer medlemsregjeringenes arbeid i lovgivningsprosessen i EU og har da mulighet til å prioritere saksområder som landet selv er opptatt av.

c. Presidenten for EU-Kommisjonen, som velges av Europaparlamentet på forslag av Det europeiske råd, for en periode på fem år med mulighet for gjenvalg. 

d. Presidenten for Europaparlamentet, som velges av parlamentets medlemmer for en periode på to og et halvt år med mulighet for gjenvalg.

De tre sistnevnte presidentene (b, c, og d) har alle samvirkende funksjoner i EUs lovgivningsarbeid, der ingen står over den andre. Kommisjonens president regnes likevel ofte som den viktigste, fordi Kommisjonen er (så å si) alene om å ha retten til å stille forslag til lovgivning. 

Presidenten i Det europeiske rådet (a) har ingen formell rolle i EUs beslutningsprosesser overhodet.

EU.