Charles Michel

Michel vokste opp i den fransktalende regionen Vallonia. Han er utdannet jurist ved universitetet i Brussel og har også studert ved universitetet i Amsterdam. Helt siden studietiden var Michel engasjert i lokal- og regionalpolitikk. I åtte år fra 2006 var han ordfører i byen Wavre sørøst for Brussel.

Charles Michel ble første gang valgt som representant i nasjonalforsamligen i 1999 og gjenvalgt i 2003. Siden 2004 har han spilt en ledende rolle i partiet Mouvement Réformateur, først som partiets talsperson fram til 2011 og deretter som dets leder fra 2011 til 2014.

Fra desember 2007 til februar 2011 var Michel statsråd for utviklingssamarbeid i den belgiske regjeringen, før han i oktober 2014 ble landets statsminister i en koalisjonsregjering, noe han var frem til oktober 2019.

Etter langvarige forhandlinger på møtet i Det europeiske råd fra 30. juni til 2. juli 2019 ble det enighet om å nominere Ursula von der Leyen fra Tyskland som president i EU-kommisjonen. Denne enigheten var avgjørende for beslutningen på samme rådsmøte om å velge Michel som president for Rådet for perioden 1. desember 2019 til 31. mai 2022. For Michels kandidatur var det viktig at han i likhet med Rådets president i perioden 2009–2012, Herman Van Rompuy, hadde erfaringer fra vanskelige regjeringsforhandlinger i Belgia. Michel etterfulgte Donald Tusk fra Polen, som var Rådets president fra 2014 til 2019.

24. mars 2022 ble Charles Michel gjenvalgt som president for Det europeiske råd for ytterligere to og et halvt år, frem til 30. november 2024. I januar 2024 kunngjorde Michel at han ville gå av før mandatperioden gikk ut, for å stille til valg til Europaparlamentet, men han gikk senere tilbake på dette og uttalte at han ville sitte hele perioden ut.

• Presidenter i EU
• Det europeiske råd
• EUs historie
• Belgias historie