Pottemaker, håndverker som fremstiller enklere leirvarer med det kjennetegn at skjerven er porøs og som regel rødbrennende og dekket av blyglasur. De vanlige produkter er fat, krukker, boller o.l. formet på dreieskive, men modellerte detaljer og selvstendige gjenstander forekommer. Tradisjonelt skjer den malte dekor ved hjelp av et horn fylt med oppslammet hvitbrennende pipeleire, som også kan dekke hele gjenstanden. Dekorasjonen utføres da ved at pottemakeren risser den gjennom det gulhvite pipeleirbelegg, slik at den fremtrer som en rødbrun tegning. Ofte forekommer detaljer i grønt og gult ved farging av pipeleire eller glasur med henholdsvis kobberoksid og antimon, likeledes rødt og brunt ved blandinger med pipeleire og vanlig blåleire. Det sees også gjenstander dekket helt med grønt eller vanligere med svart, ved blanding med brunstein.

Faget var nesten ukjent i Norge inntil ca. 1700, men var utbredt i de neste 200 år, også utenfor byene, av og til i forbindelse med teglverk. Utbredelsen var meget ujevn, idet man stort sett var avhengige av lokale leirforekomster, f.eks. Mjøsbygdene, Rogaland og Trøndelag. Den såkalte trønderkeramikken representerer en lang, sammenhengende tradisjon. En del keramikere utøver fremdeles sin kunst etter pottemakerens metoder. Mange som arbeider i andre keramiske teknikker, kaller seg for pottemakere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.