Positron, positon, positivt elektron, elementærpartikkel med like stor masse som elektronet og med like stor positiv ladning som elektronets negative (én positiv elementærladning). Positronets eksistens ble postulert av P. A. M. Dirac 1930 og eksperimentelt påvist av C. D. Anderson 1932. Ifølge Diracs teori kan et positron betraktes som et manglende elektron i en negativ energitilstand, et elektronhull. Et slikt «hull» tolkes som et positron (se hullteori). Prosessen hvor det samtidig dannes et elektron og et positron, kalles pardannelse. Den omvendte prosessen hvor elektronet og positronet støter sammen og forsvinner, kalles annihilasjon.

Positronet kalles også for antipartikkel til elektronet. Det er karakteristisk for partikkel og antipartikkel at de bare kan oppstå og gå til grunne parvis, slik at antall partikler minus antall antipartikler alltid vil være konstant. At elektronet kalles partikkel og positronet for antipartikkel er en konvensjon som skyldes at det i vanlig materie, slik vi kjenner den, er et overskudd av elektroner, og at positronet derfor bare vil eksistere i korte tidsrom, selv om det i likhet med elektronet er en stabil partikkel.

Positronet dannes foruten ved pardannelse også ved radioaktiv desintegrasjon (henfall) av atomkjerner (β+-aktivitet) og ved desintegrasjon av andre elementærpartikler. Levetiden før annihilasjon avhenger av elektrontettheten i stoffet. I fast stoff er levetiden av størrelsen 10–10 s.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.