Pianola er opprinnelig et navn på et selvspillende piano som ble konstruert i USA i 1890-årene og fra 1898 markedsført av the Aeolian Company som deres merkevare. Instrumentet ble raskt populært både i USA og i Europa. Etter hvert ble imidlertid navnet pianola brukt om alle selvspillende pianoer som ble styrt ved hjelp av bena. Mot slutten av 1920-årene gikk instrumentet helt ut av bruk.
Pianolaet settes i drift ved hjelp av sugekraft som er generert av pianolaspillerens føtter, og tonehøyden styres av en perforert musikkrull som er forhåndsprogrammert. Den perforerte papirrullen passerer flere luftkanaler på sin vei mellom to roterende valser. Når et hull i papiret møter en kanal, strømmer luften gjennom dette og inn mot en mekanisme som utløser en av pianoets tangenter. Luften oppsamles i en belg ved hjelp av to fot-pedaler.
Det er forskjellen i sugenivåer i instrumentet som betjener de ulike mekanismene. Jo større sugekraften til enhver tid er, desto høyere vil en bestemt tone eller akkord klinge. Tempoet kan varieres, og på noen modeller kan også klangstyrken endres. En erfaren og dyktig pianolaspiller må lære seg å kontrollere dynamikken like raskt og finstemt som en vanlig pianist. Musikken på papirrullene ble som regel manuelt programmert med utgangspunkt i noter.
Tidlig på 1900-tallet ble det mer avanserte innspillingspianoet lansert som en sterk forbedring av pianolaet. Her kunne berømte pianister og komponister spille inn sine egne tolkninger av musikken, mens papirrullene samtidig ble perforert. Deretter kunne pianolaet spille av disse tolkningene fra rullene med en lyd som hadde en imponerende kvalitet. Denne typen av pianoer kalles gjerne for reproduserende pianoer. I april 1906 spilte Edvard Grieg inn noen av sine komposisjoner på to slike pianoer i Leipzig.
Pianolaet ble raskt populært også i Europa og nådde en salgstopp i 1924. Instrumentet ble gjerne benyttet som en form for underholdningsmaskin i skøytehaller samt på kafeer og andre serveringssteder, på lignende måte som den noe senere jukeboksen, som ble introdusert i 1927. Mot slutten av 1920-tallet avtok pianolaets popularitet sterkt, først og fremst som en følge av at grammofonen og andre avspillingsmetoder stadig ble forbedret. Etter børskrakket i 1929 stoppet så godt som all produksjon av pianolaer opp i USA.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.