personstemmer

I det norske politiske systemet stemmer man på partienes valglister, og ikke på enkeltpersoner. Partiene har dermed stor mulighet til å påvirke hvem som blir valgt inn. Rekkefølgen av navn på valglistene er vedtatt av de politiske partiene, og ved valg til kommunestyret har partiene også mulighet til å gi noen av kandidatene ekstra fordeler ved å gi dem såkalt stemmetillegg.

Ordningen med personstemmer gjør at velgerne likevel har en viss mulighet til å påvirke hvilke av personene på partiets valglister som faktisk får plass i kommunestyret eller fylkestinget. I praksis har personstemmer ofte betydning for sammensetning av kommunestyrene, men langt sjeldnere betydning for sammensetning av fylkesting.

Tidligere ble det å gi personstemmer kalt kumulasjon eller å kumulere. Samme ord ble brukt om partienes adgang til å gi stemmetillegg til noen av kandidatene på sine lister.

Ved kommunestyrevalg kan man gi personstemmer ved å sette kryss ved siden av de kandidatene man ønsker å flytte oppover på valglisten. Det er ingen grense for hvor mange kandidater man setter kryss ved siden av.

I tillegg er det mulig å gi personstemme til en person fra en annen liste. Dette gjøres ved å føre opp navnet til kandidaten med blokkbokstaver på partilisten man bruker. Dette omtales gjerne som å gi en «slenger». Formålet med dette er å gi velgerne en mulighet til å gi deler av stemmen sin til en kandidat som tilhører noen andre enn det partiet man foretrekker.

Det er ikke mulig å gi flere slengere enn maksimum en fjerdedel av det antall personer som skal stemmes inn til kommunestyre. I små kommuner er det likevel alltid mulig å gi opptil fem slike slengere. Når velgeren gir personstemme til valgbare kandidater på andre lister, reduseres vektingen av den opprinnelige stemmen, men bare i liten grad. I et eksempel hvor det er ti plasser i et kommunestyre og en velger skriver navnet på to kandidater fra andre partier på stemmeseddelen vil partivalget fremdeles telle 80 prosent.

Resultatet av begge typer personstemmer er at velgerne har en betydelig påvirkning på hvem som blir valgt inn i kommunestyret, spesielt når det gjelder de kandidatene som ikke har fått partiets stemmetillegg. Det skjer ganske ofte at rekkefølgen på valglisten blir forandret og at spesielt populære enkeltpersoner flyttes oppover på valglistene. Mange slike personstemmer er også en god indikator på en politikers popularitet og mange personstemmer vil ofte øke denne personens mulighet til å komme høyere på valglistene ved senere valg.

Ved fylkestingsvalg kan man også gi personstemmer, men ikke slengere. Det er heller ikke mulig for partiene å styre valglistene ved å gi noen kandidater stemmetillegg. Partiene har likevel stor kontroll over valglistene ved at det er innført en sperregrense på 8 prosent for personstemmer. Det betyr at hvis en kandidat får personstemmer fra færre enn 8 prosent av de som stemmer på partiet vil disse stemmene ikke regnes med, og ikke påvirke rekkefølgen på kandidatene.

Resultatet er at ved fylkestingsvalg har velgerne liten reell påvirkning på hvem som velges inn. Det er ganske sjeldent at rekkefølgen på hvem som velges inn i fylkestinget blir endret av velgerne. Personstemmer har likevel den virkningen at det gir et inntrykk av hvor populær en politiker er.

Ved stortingsvalg har ikke velgerne mulighet til å gi personstemmer. Det man likevel kan gjøre er å forandre på rekkefølgen på kandidatene, og man kan også stryke kandidater fra listene. I praksis er dette en rent teoretisk mulighet, og det finnes til nå ingen eksempler på at dette har påvirket hvem som blir innvalgt på Stortinget.

• stemmetillegg
• kommunestyre- og fylkestingsvalg
• stortingsvalg
• valg