personstemmer

Veiledning som ble gitt velgerne om hvordan de selv kunne endre på stemmeseddelen ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015.
Stemmeseddel
Av /NTB scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Personstemmer er en ordning velgerne kan bruke ved kommunestyre- og fylkestingsvalg til å påvirke hvilke personer som blir valgt inn i kommunestyrer og fylkesting.

Faktaboks

Også kjent som

kumulasjon, kumulering, kumulere (tidligere betegnelser)

Bakgrunn

I det norske politiske systemet stemmer man på partienes valglister, og ikke på enkeltpersoner. Partiene har dermed stor mulighet til å påvirke hvem som blir valgt inn. Rekkefølgen av navn på valglistene er vedtatt av de politiske partiene, og ved valg til kommunestyret har partiene også mulighet til å gi noen av kandidatene ekstra fordeler ved å gi dem såkalt stemmetillegg.

Ordningen med personstemmer gjør at velgerne likevel har en viss mulighet til å påvirke hvilke av personene på partiets valglister som faktisk får plass i kommunestyret eller fylkestinget. I praksis har personstemmer ofte betydning for sammensetning av kommunestyrene, men langt sjeldnere betydning for sammensetning av fylkesting.

Tidligere ble det å gi personstemmer kalt kumulasjon eller å kumulere. Samme ord ble brukt om partienes adgang til å gi stemmetillegg til noen av kandidatene på sine lister.

Valg til kommunestyre

Ved kommunestyrevalg kan man gi personstemmer ved å sette kryss ved siden av de kandidatene man ønsker å gi en ekstra stemme. Det er ingen grense for hvor mange kandidater man setter kryss ved siden av, men effekten blir mindre for hvert kryss.

I tillegg er det mulig å gi personstemme til en person fra en annen liste. Dette gjøres ved å føre opp navnet til kandidaten med blokkbokstaver på partilisten man bruker. Dette omtales gjerne som å gi en «slenger». Formålet med dette er å gi velgerne en mulighet til å gi deler av stemmen sin til en kandidat som tilhører noen andre enn det partiet man foretrekker.

Det er ikke mulig å gi flere slengere enn maksimum en fjerdedel av det antall personer som skal stemmes inn til kommunestyre. I små kommuner er det likevel alltid mulig å gi opptil fem slike slengere. Når velgeren gir personstemme til valgbare kandidater på andre lister, reduseres vektingen av den opprinnelige stemmen, men bare i liten grad. I et eksempel hvor det er ti plasser i et kommunestyre og en velger skriver navnet på to kandidater fra andre partier på stemmeseddelen vil partivalget fremdeles telle 80 %.

Resultatet av begge typer personstemmer er at velgerne en betydelig påvirkning på hvem som blir valgt inn i kommunestyret, spesielt når det gjelder de kandidater som ikke har fått partiets stemmetillegg. Det skjer ganske ofte at rekkefølgen på valglisten blir forandret og at spesielt populære enkeltpersoner flyttes oppover på valglistene. Mange slike personstemmer er også en god indikator på en politikers popularitet og mange personstemmer vil ofte øke denne personens mulighet til å komme høyere på valglistene ved senere valg.

Valg til fylkesting

Ved fylkestingsvalg kan man også gi personstemmer, men ikke slengere. Det er heller ikke mulig for partiene å styre valglistene ved å gi noen kandidater stemmetillegg. Partiene har likevel stor kontroll over partilistene ved at det er innført en sperregrense på 8 prosent for personstemmer. Det betyr at hvis en kandidat får personstemmer fra færre enn 8 prosent av de som stemmer på partiet vil disse stemmene ikke regnes med, og ikke påvirke rekkefølgen på kandidatene.

Resultatet er at ved fylkestingsvalg har velgerne liten reell påvirkning på hvem som velges inn. Det er ganske sjeldent at rekkefølgen på hvem som velges inn i fylkestinget blir endre av velgerne. Personstemmer har likevel den virkningen at det gir et inntrykk av hvor populær en politiker er.

Stortingsvalg

Ved stortingsvalg har ikke velgerne mulighet til å gi personstemmer. Det man likevel kan gjøre er å forandre på rekkefølgen på kandidatene, og man kan også stryke kandidater fra listene. I praksis er dette en rent teoretisk mulighet, og det finnes til nå ingen eksempler på at dette har påvirket hvem som blir innvalgt på Stortinget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg