Perpetuum mobile, også kalt evighetsmaskin, er betegnelse for en maskin som skulle kunne utføre mekanisk arbeid uten tilførsel av energi. 

Ideen om perpetuum mobile er flere tusen år gammel, og det finnes en mengde tenkte konstruksjoner helt frem til i dag. De fleste er basert på å utnytte tyngdekraften, for eksempel med vekter som flytter seg på et hjul og får det til å rotere. Andre konstruksjoner er basert på å utnytte vann som løftes og faller ned igjen, og noen vil utnytte oppdriften i vann. Også magnetiske krefter er tenkt utnyttet i kombinasjon med tyngdekraften.

Energiloven, en viktig slutning man er kommet til ut fra iakttagelser og erfaringer om forskjellige energiformer, sier at energi aldri kan oppstå eller gå til grunne, bare skifte fra en form til en annen. Evighetsmaskinen, med sin tenkte gevinst av energi eller arbeid, er altså i strid med energiloven. Allerede Leonardo da Vinci og mange etter ham var klar over at en evighetsmaskin ikke kan fungere. Og selv om en tenkt selvforsørget maskin ikke leverte noe arbeid, ville den måtte stanse på grunn av friksjon inne i maskinen og friksjon mot luften.

Typer

Perpetuum mobile av første slag er en mekanisme med effektivitet større enn 100 %, det vil si at mekanismen utfører større arbeid enn energien som blir tilført. Dette innebærer at mekanismen skaper energi, noe som ikke er mulig ifølge prinsippet om energiens bevarelse (termodynamikkens 1. hovedlov).

Perpetuum mobile av andre slag er en mekanisme som kan ekstrahere indre energi fra en kilde og omforme all den indre energien til utnyttbare former for energi. Et eksempel på en slik mekanisme ville være et skip som kunne ekstrahere varme fra havvannet og bruke all denne energien til å drive skipet fremover. Slike prosesser er imidlertid ikke mulige ifølge termodynamikkens 2. hovedlov. Det vil alltid skje et varmetap til omgivelsene, som ikke kan utnyttes av noen mekanisme.

Perpetuum mobile av tredje slag er en mekanisme som kan gå i all evighet, uten tilførsel av energi. I motsetning til de to første typene er det her ikke noe krav at man skal ekstrahere energi som kan nyttiggjøres. Mekanismer av dette slaget kunne eksistere dersom man var i stand til å fjerne all friksjon.

En perfekt superleder er en perpetuum mobile av tredje slag. I en perfekt superledende ring vil strømmen kunne fortsette å gå av seg selv uten å minske. Også mikroskopiske atomære og molekylære bevegelser, som gir opphav til for eksempel brownske bevegelser, har karakter av perpetuum mobile av tredje slag. Slike bevegelser kan imidlertid ikke utnyttes til å ekstrahere energi som kan utnyttes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.