Overflatehinnen kalles det tynne sjiktet i overflaten av en væske. Det holdes sammen av overflatespenningen.

De tynne sjiktet kalles overflatehinnen da det har mange trekk felles med en utspent, elastisk membran, og en knappenål som forsiktig legges på rent vann, blir liggende der i en forsenkning på overflaten. I en dråpe virker overflaten som en liten sekk som strammer seg rundt væsken, og derfor får dråpen kuleform. Den samme effekten gjør det mulig for noen insekter å gå på vannet.

Overflatehinnen skyldes svake bindinger mellom nabomolekyler i overflaten. Samtidig frastøter molekylene i overflaten hverandre når de kommer for nær. Det gjør at molekylene pakkes tettere i overflaten, da de er bundet til molekyler i overflaten og rett under, men mangler molekyler over overflaten.

Når insekter kan gå på vann, skyldes det både overflatespenningen og det at insektbena ikke fuktes av vannet.

Når rent vann kan stå høyt i tynne glassrør, kapillarrør, skyldes det både fuktingen og overflatespenningen. Stor overflatespenning og dårlig fukting er årsaken til at rent vann vanskelig trenger inn i fine porer i annet stoff. Med vaskemidler og forurensninger blir vannets overflatespenning betydelig redusert. Et tynt lag olje på vann reduserer også overflatespenningen.

Det er også av betydning hvilken gass væsken grenser mot. Vann mot luft har stor overflatespenning, men med for eksempel eterdamp over vannet blir overflatespenningen sterkt redusert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.