operapensjonsloven

Loven slår fast at Operaens ballettdansere, sangsolister og korsangere er medlemmer av Statens pensjonskasse hvis de er fast ansatt eller midlertidig ansatt for minst ett år, og arbeider minst 50 prosent av det som er arbeidstiden i en hel stilling. Loven har også regler om aldersgrenser. Aldersgrensen er det tidspunktet ansettelsen automatisk avsluttes uten oppsigelse, og på grunn av arbeidets karakter er aldersgrensene for det kunstneriske personalet ved Operaen lavere enn i samfunnet for øvrig. Ballettdansere har derfor en aldersgrense på 41 år, mens aldersgrensen for sangsolister og korsangere er henholdsvis 52 og 56 år. Dersom Operaen og den ansatte blir enige om det, kan den ansatte fortsette i lønnet arbeid i inntil tre sesonger etter aldersgrensen. Loven har også regler o hvor lenge man må ha vært i jobb for å få full pensjonsopptjening. Kravet til tjenestetid for rett til full pensjon for den som står i stilling når hen pensjoneres, er 20 år for ballettdansere og 23 år for sangere.

Før operapensjonsloven ble vedtatt, fikk de ansatte pensjonen sin utbetalt av Operaen gjennom tariffavtaler. Det fantes en tariffavtale for ballettdansere og sangsolister fra 1977 og en for korsangere fra 1988. Utgiftene etter disse tariffavtalene utgjorde etter hvert en så stor del av Operaens budsjett at det kunne gå ut over dens kunstneriske virksomhet. Siden Den Norske Opera & Ballett er heleid av staten, foreslo regjeringen at Statens pensjonskasse skulle ta over pensjonsordningene. Forslaget førte til at operapensjonsloven ble vedtatt av Stortinget, og reglene om aldersgrenser i tariffavtalene ble med dette også lovfestet.

• pensjon
• Statens pensjonskasse
• opera
• ballett
• Den Norske Opera & Ballett

• Lovdata: operapensjonsloven