Kerogen, voksaktig, brun eller svart organisk forbindelse som finnes i finfordelt form i sedimenter. Kerogen foreligger som meget små partikler og utgjør vanligvis mindre enn én vektprosent i sedimentene, men er likevel den mest utbredte form for organisk karbon på Jorden.

Målt etter karboninnholdet er kerogen mer enn 1000 ganger mer utbredt enn alle kjente steinkull og petroleumsreserver til sammen. Stoffet er sammensatt som et makromolekyl av karbon, hydrogen, litt oksygen og mindre mengder svovel og nitrogen, vanligvis innenfor grensene 77–83 % karbon, 5–10% hydrogen og 10–15% oksygen.

Kerogen er dannet ved ufullstendig nedbrytning av organisk materiale og senere modning ved forhøyet trykk og temperatur (opptil 50 °C) gjennom geologiske tidsrom. Det er et mellomprodukt i utviklingen fra delvis nedbrutte rester av planter og dyr til petroleum. I naturen fører modningen først for det meste til dannelse av olje (fra 60 °C og oppover) og senere for det meste til gass (opp til 200–250 °C). Kerogenrike bergarter kan derfor være kildebergarter for petroleum.

Kerogen er særlig utbredt i oljeskifere, hvorfra det kunstig kan spaltes til olje og gass ved oppvarming.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.