oksygenindeks

Normalt er oksygeninnholdet i luft 20,9 prosent (volum), men det er ikke alltid at oksygeninnholdet i lufta som en flamme eller en brann tar oksygenet fra tilsvarer dette. Jo lavere oksygeninnholdet i lufta er, desto tyngre antennelige vil et materiale være, og jo høyere innholdet av oksygen er, desto lettere antennelig vil et materiale være.

I en ordinær brann kan oksygeninnholdet bli lavere enn i vanlig luft. Da vil antenneligheten til materialer bli dårligere. Pasienter som gis oksygentilskudd via enkle masker, får ofte ekstra oksygen inn i sengetøy og klær. Dette tøyet vil da oppføre seg som lettere antennelig fordi oksygeninnholdet i lufta blir høyere.

Et materialets oksygenbehov for å kunne antenne og brenne videre, er avhengig av flere forhold enn oksygeninnholdet i luft.

Under en ordinær flammebrann vil romtemperaturen i brannrommet øke, samtidig som strålevarmen fra flammene varmer opp overflatene. Overflatene i rommet blir forhåndsoppvarmet før de antenner. Både økningen i rom temperaturen og overflatetemperaturene til de brennbare materialene i et brannrom, medfører at overflatene vil oppleves som atskillig lettere antennelig enn den målte oksygenindeksen skulle tilsi.

Ved påvirkning av strålevarme, for eksempel fra en bygning som brenner til nabobygningen, vil nabobygningens overflatetemperatur øke. Etter hvert som temperaturen øker, vil energien som er nødvendig for antennelse fra en liten flyvebrann, reduseres.

Tungt antennelige materialer, med så høy oksygenindeks som 27 prosent, regnes som selvslukkende ved normal romtemperatur og småskala forsøk. Under en brann, hvor romtemperaturen blir atskillig høyere, eller når materialet er varmet opp av en annen grunn, vil ikke disse materialene lenger være «selvslukkende», men antenne og brenne som andre brennbare materialer. Såkalte «selvslukkende materialer» er med andre ord langt fra selvslukkende i en vanlig flammebrann.

Det vi opplever som tungt eller lett antennelig i praksis, avhenger av flere andre forhold enn temperatur og oksygeninnhold. For eksempel oppleves rå ved som tungt antennelig. Dette skyldes at vannet i veden først må fordampe, før treverket lar seg antenne. Den energien som kreves blir større ved rå ved enn tørr ved.

Når vi tenner opp i peisen starter vi alltid med små pinner og får fyr på disse og legger på grovere ved etter hvert som peisbålet blir større og peisen varmere. Det skyldes at den energien som kreves til å varme opp treverk til antennelsestemperaturen er større desto grovere peisveden er.

Fordi overflatearealet til ru og flossete overflater er større enn til glatte overflater, vil ru og flossete overflater være lettere å antenne enn glatte overflater.