nikkellegeringer

Nikkellegeringer, legeringer der nikkel (Ni) foreligger i større andel enn andre komponenter. I dagligtale medregnes ofte legeringer av lavere gehalt når nikkelet har en markert virkning på egenskapene.

Typer

Nikkeljern

Velkjente nikkellegeringer av sistnevnte type har man særlig i systemet nikkeljern (Ni-Fe), med eller uten andre komponenter. Eksempler på slike legeringer er:

  • invar (36–38 % nikkel) med lav termisk utvidelseskoeffisient
  • elinvar (36 % nikkel; 12 % krom, og wolfram; eller 42 % nikkel; 5 % krom; 3 % titan, og aluminium) med elastisitetsmodul nesten uavhengig av temperaturen
  • kovar (cirka 29 % nikkel; ca. 17 % kobolt) med nær samme utvidelseskoeffisient som blant annet glass

Monelmetall

Nikkellegeringer med ca. 65 % nikkel, ca. 30 % kobber, og små mengder aluminium og silisium betegnes monelmetall. Disse legeringene har god korrosjonsmotstand kombinert med høy styrke og duktilitet og anvendes både i valset og støpt tilstand i kjemisk industri.

Nikkellegeringer med krom og jern

Nikkellegeringer med 60–85 % nikkel, 14–20 % krom og eventuelt jern, motstår oksidasjon ved temperaturer opptil ca. 1000 °C og blir ikke sprø ved langvarig opphetning. De benyttes til elektriske heteviklinger og til formål hvor styrke ved høy temperatur er vesentlig. Velkjente handelsbetegnelser er nikrom, chromel, inconel, med flere.

Nikkellegeringer med molybden

Nikkellegeringer med molybden som viktigste legeringsemne, ofte også tilsatt krom, jern og wolfram, utmerker seg ved motstandsevne mot syrer. En rekke slike nikkellegeringer markedsføres under fellesbetegnelsen hastelloys, som regel i støpt utførelse.

Korrosjonsbestandige nikkellegeringer av typen 55–70 % nikkel; 21–29 % krom; 4–6 % molybden; 3–7 % kobber er kjent under fellesbetegnelsen illium.

Superlegeringer

Materialer som må tåle belastning ved høy temperatur uten for stor formendring under bruk, anvendes særlig i gassturbiner under betegnelsen superlegeringer.

En viktig gruppe av disse er nikkellegeringen nimonic, opprinnelig utviklet fra Ni-Cr-motstandslegeringene ved tilsetning av titan og aluminium. Disse grunnstoffene gjør det mulig å herde materialet ved koherent utfelling av Ni3(Al, Ti).

Styrke

Styrken av nikkellegeringer angis ofte som den temperatur hvor en strekkspenning på ca. 140 MPa (20 000 psi) vil gi brudd etter 100 timers belastning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg