Nikkellegeringer, legeringer der nikkel (Ni) foreligger i større andel enn andre komponenter; i dagligtale medregnes ofte legeringer av lavere gehalt når nikkel har markert virkning på egenskapene. Velkjente nikkellegeringer av sistnevnte type har man særlig i systemet nikkeljern (Ni-Fe), med eller uten andre komponenter. Eksempler på slike legeringer er invar (36–38 % Ni) med lav termisk utvidelseskoeffisient, elinvar (36 % Ni; 12 % krom, Cr, og wolfram, W, eller 42 % Ni; 5 % Cr; 3 % titan, Ti, og aluminium, Al) med elastisitetsmodul nesten uavhengig av temperaturen, kovar (ca. 29 % Ni; ca. 17 % kobolt, Co) med nær samme utvidelseskoeffisient som glass m.fl.

Nikkellegeringer med ca. 65 % Ni, ca. 30 % kobber, Cu, og små mengder aluminium og silisium betegnes monelmetall. Disse legeringene har god korrosjonsmotstand kombinert med høy styrke og duktilitet og anvendes både i valset og støpt tilstand i kjemisk industri.

Nikkellegeringer med 60–85 % Ni, 14–20 % Cr og eventuelt jern, Fe, motstår oksidasjon ved temperaturer opptil ca. 1000 °C og blir ikke sprø ved langvarig opphetning. De benyttes til elektriske heteviklinger og til formål hvor styrke ved høy temperatur er vesentlig. Velkjente handelsbetegnelser er nikrom, chromel, inconel m.fl.

Nikkellegeringer med molybden, Mo, som viktigste legeringsemne, ofte også tilsatt krom, jern og wolfram, utmerker seg ved motstandsevne mot syrer. En rekke slike nikkellegeringer markedsføres under fellesbetegnelsen hastelloys, som regel i støpt utførelse.

Korrosjonsbestandige nikkellegeringer av typen 55–70 % Ni; 21–29 % Cr; 4–6 % Mo; 3–7 % Cu er kjent under fellesbetegnelsen illium.

Materialer som må tåle belastning ved høy temperatur uten for stor formendring under bruk, anvendes særlig i gassturbiner under betegnelsen superlegeringer. En viktig gruppe av disse er nikkellegeringen nimonic, opprinnelig utviklet fra Ni-Cr-motstandslegeringene ved tilsetning av titan og aluminium. Disse grunnstoffene gjør det mulig å herde materialet ved koherent utfelling av Ni3(Al, Ti).

Styrken av nikkellegeringer angis ofte som den temperatur hvor en strekkspenning på ca. 140 MPa (20 000 psi) vil gi brudd etter 100 timers belastning.

Se også nikkeljern, nikkelstål og nikkelkromstål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.