Museumsantropologi, en undergren av antropologien som både i samtiden og historisk interesserer seg for museene som sådan og museumsgjenstandenes «sosiale liv»: hva har man samlet inn, under hvilke forhold og i hvilke typer relasjoner er gjenstandene blitt samlet inn, hva karakteriserer innsamlerne, og hvilke operasjoner og transformasjoner har funnet sted når gjenstandene opphører å være bruks- eller kunstgjenstander og får et nytt liv i museenes protokoller, magasiner og utstillinger. Innen museumsantropologien er det også flere studier av museene som institusjon og fenomen, mens andre diskuterer hva som skjer når bruksgjenstander blir omformet til prestisjetunge kunstobjekter. De moderne museene har sine røtter i renessansens kunstkamre, der fyrster eller kongelige samlet på alt fra porselen og eksotiske konkylier til spyd fra fremmede folk som indianerne i Amazonas. I utviklingen mot demokrati og modernitet fikk museene en særlig rolle i nasjonsbygging og identitetsskaping. I de senere tiår har det vært stilt kritiske spørsmål til museer angående deres rolle i kolonialismen og post-kolonialismen, og det er blitt diskutert i hvilken grad de er elitære eller mer brede, folkelige institusjoner.

Til tross for moderne formidlingsformer som film, Internett og andre digitale kanaler synes originalgjenstandene og deres autentisitet å kunne bibeholde både forskningens og publikums interesse. Innen museumsantropologiske studier finner man ikke bare interessen for objektene, samlerene og musealiseringen av gjenstandene, men også bestrebelser på å kaste lys over gjenstandsprodusentenes etnografi og historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.