Monsieur, fork. M., min herre, eg. monseigneur, plur. messieurs [mesjø], fork. MM. På fransk vanlig tiltaleform til herrer; opprinnelig bare brukt til kongen av Frankrike og andre rangspersoner; fra 1500-tallet uten navn om kongens eldste bror. På 1700-tallet ble det alminnelig tiltaleord; i Danmark-Norge til mannlige rangspersoner (f.eks. hos Holberg), og i Bergen så sent som i begynnelsen av 1900-tallet om ugift sønn i en «kondisjonert» familie, uttalt «mosjø».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.