Monsieur, fork. M., min herre, eg. monseigneur, plur. messieurs [mesjø], fork. MM. På fransk vanlig tiltaleform til herrer; opprinnelig bare brukt til kongen av Frankrike og andre rangspersoner; fra 1500-tallet uten navn om kongens eldste bror. På 1700-tallet ble det alminnelig tiltaleord; i Danmark-Norge til mannlige rangspersoner (f.eks. hos Holberg), og i Bergen så sent som i begynnelsen av 1900-tallet om ugift sønn i en «kondisjonert» familie, uttalt «mosjø».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.