Modus er hos Spinoza «det som eksisterer i, og som erkjennes gjennom, noe annet enn seg selv».

En modus blir derfor en fremtredelsesmåte for den egentlige og tilgrunnliggende virkelighet. Innenfor hver av de to attributter (som er virkelighetens fremtredelsesformer) tanke og utstrekning, opptrer modi. De to viktigste innenfor tankens attributt er vilje og intellekt, innenfor utstrekningens attributt bevegelse og hvile.

Individuelle ting og begivenheter, som alltid må oppfattes og forklares enten under tankens eller utstrekningens attributt, er enda mer begrensede modi. Mens vi bare kan oppfatte to av Guds (den egentlige virkelighets, substansens, naturens) uendelig mange attributter, kan vi erkjenne et uendelig antall modi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.