John Tavener

Tavener fikk sitt gjennombrudd som komponist med kantaten The Whale (1966). Kantaten er basert på den bibelske historien om Jona som ble slukt av en hval. I dette verket samt i oratoriet Ultimo ritos (1972) og operaen Thérèse (1973–1976) skriver Tavener i et moderne tonespråk inspirert av Olivier Messiaen og den sene Igor Stravinskij, med bruk av blant annet serielle teknikker, collageteknikk og lydbånd.

I 1977 konverterte Tavener til den russisk-ortodokse kirke, og hans musikalske stil forandret seg til den han er kjent for i dag. Allerede samme år kom Liturgy of St. John Chrysostom (1977), en tonesetting for kor av en ortodoks liturgi. Senere fulgte viktige verk som Akhmatova Requiem (1980), Icon of Light (1984), Akathist of Thanksgiving (1988) og ikke minst The Protecting Veil (1989).

Mot slutten av sitt liv ble Tavener mer og mer inspirert av andre religioner, og dette kom etter hvert til uttrykk i musikken. Størst oppmerksomhet fikk The Beautiful Names (2004) for solist, kor og orkester. Det er en meditasjon over Allahs 99 navn, og da det ble urfremført i Westminster Cathedral i 2007, ble det arrangert demonstrasjoner utenfor.

Tavener fremhever selv The Veil of the Temple (2002) som sitt ypperste verk. Verket er for solist, kor og orkester og har en spillelengde på rundt syv timer. Det tar utgangspunkt i ortodokse ritualer, men inkorporerer samtidig buddhistiske, hinduistiske, islamske og judaistiske elementer samt gammel indianertro. Tavener sa selv at han med dette verket ville rive bort sløret og vise at alle religioner, bak sin ytre fremtoning, står i en indre forbindelse til hverandre. Verket ble fremført i sin helhet under Olavsfestdagene i Trondheim i 2015.

Taveners musikk har nådd et bredt publikum. Innspillingen av The Protecting Veil fra 1992, med Steven Isserlis som solist, ble en bestselger. Mange fulgte også den direktesendte TV-sendingen av prinsesse Dianas begravelse i 1997, som ble avsluttet med Taveners korverk Song for Athene (1993). I Hollywood-filmen Tree of Life (2011) av Terrence Malick var Tavener representert med sporene Funeral Canticle og Resurrection in Hades.

Tavener studerte klaver med Solomon og komposisjon med Lennox Berkeley på Royal Academy of Music frem til 1965. I perioden 1969–1974 virket han som professor ved Trinity College of Music.

For The Whale vant han UNESCOS pris for unge komponister, og han vant Ivor Novello-prisen i 2005. Tavener ble adlet i år 2000.

• Lettfattelig introduksjon til Taveners musikk på the Guardians OnClassical blogg.
• Nekrolog over Tavener av Michael J. Stewart i The Guardian.
• IMDb sin side om Tavener, med en liste over hvilke filmer musikken hans er brukt i.

• Griffiths, Paul. (1974). «Tavener and 'Ultimo ritos'». I: The Musical Times, vol. 115, nr. 1576. S. 468-471.