mie-spredning

Mie-spredning, en effekt som inntreffer i nedre deler av atmosfæren når stråling fra Solen treffer partikler (oftest vanndråper eller støvpartikler) som har diameter 1– 100 μm, dvs. noe større enn bølgelengdene (se elektromagnetisk stråling). I den relativt partikkelfrie atmosfæren i polarområdene forekommer mie-spredning sjelden. Mie-spredning sprer det innkomne lyset i første rekke fremover i den opprinnelige stråleretningen. I motsetning til raleighspredning, som forekommer hyppig i øvre lag av atmosfæren, forekommer mie-spredning like mye for alle deler av synlig lys, slik at selv en solnedgang ser ut til å få «vasket ut» fargene (i disen).

Faktaboks

Etymologi
engelsk scattering

mie-teori, også kalt lorenz-mie-teori er en fullstendig matematisk-fysisk teori om mie-spredning av elektromagnetisk stråling i atmosfæren. Den ble utviklet noenlunde parallelt og uavhengig av den tyske fysikeren Gustav Mie (1868–1957) og den danske fysikeren Ludvig Lorenz (1829–1891).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg