Mie-spredning, en effekt som inntreffer i nedre deler av atmosfæren når stråling fra Solen treffer partikler (oftest vanndråper eller støvpartikler) som har diameter 1– 100 μm, dvs. noe større enn bølgelengdene (se elektromagnetisk stråling). I den relativt partikkelfrie atmosfæren i polarområdene forekommer mie-spredning sjelden. Mie-spredning sprer det innkomne lyset i første rekke fremover i den opprinnelige stråleretningen. I motsetning til raleighspredning, som forekommer hyppig i øvre lag av atmosfæren, forekommer mie-spredning like mye for alle deler av synlig lys, slik at selv en solnedgang ser ut til å få «vasket ut» fargene (i disen).

mie-teori, også kalt lorenz-mie-teori er en fullstendig matematisk-fysisk teori om mie-spredning av elektromagnetisk stråling i atmosfæren. Den ble utviklet noenlunde parallelt og uavhengig av den tyske fysikeren Gustav Mie (1868–1957) og den danske fysikeren Ludvig Lorenz (1829–1891).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.