mie-spredning

Artikkelstart

Mie-spredning er en effekt som inntreffer i nedre deler av atmosfæren når stråling fra Sola treffer partikler (oftest vanndråper eller støvpartikler) som har diameter 1– 100 mikrometer, det vil si noe større enn bølgelengdene (se elektromagnetisk stråling).

Faktaboks

Etymologi
engelsk scattering

I den relativt partikkelfrie atmosfæren i polarområdene forekommer mie-spredning sjelden. Mie-spredning sprer det innkomne lyset i første rekke fremover i den opprinnelige stråleretningen. I motsetning til raleighspredning, som forekommer hyppig i øvre lag av atmosfæren, forekommer mie-spredning like mye for alle deler av synlig lys, slik at selv en solnedgang ser ut til å få «vasket ut» fargene (i disen).

Mie-teori, også kalt lorenz-mie-teori er en fullstendig matematisk-fysisk teori om mie-spredning av elektromagnetisk stråling i atmosfæren. Den ble utviklet noenlunde parallelt og uavhengig av den tyske fysikeren Gustav Mie (1868–1957) og den danske fysikeren Ludvig Lorenz (1829–1891).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg