Mie-spredning, en effekt som inntreffer i nedre deler av atmosfæren når stråling fra Solen treffer partikler (oftest vanndråper eller støvpartikler) som har diameter 1– 100 μm, dvs. noe større enn bølgelengdene (se elektromagnetisk stråling). I den relativt partikkelfrie atmosfæren i polarområdene forekommer mie-spredning sjelden. Mie-spredning sprer det innkomne lyset i første rekke fremover i den opprinnelige stråleretningen. I motsetning til raleighspredning, som forekommer hyppig i øvre lag av atmosfæren, forekommer mie-spredning like mye for alle deler av synlig lys, slik at selv en solnedgang ser ut til å få «vasket ut» fargene (i disen).

mie-teori, også kalt lorenz-mie-teori er en fullstendig matematisk-fysisk teori om mie-spredning av elektromagnetisk stråling i atmosfæren. Den ble utviklet noenlunde parallelt og uavhengig av den tyske fysikeren Gustav Mie (1868–1957) og den danske fysikeren Ludvig Lorenz (1829–1891).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.