Metafysiske dikterskole er en samlende betegnelse for en rekke engelske lyrikere fra begynnelsen og midten av 1600-tallet, blant annet John Donne, Andrew Marvell, Thomas Carew, George Herbert, Richard Crashaw og Henry Vaughan.
Betegnelsen «metaphysical» ble først brukt om noen av disse i ca. 1630, og henspilte både på deres religiøse interesse og deres hang til å sette det fysiske jordeliv i forbindelse med kosmiske krefter. Som fast begrep kan skolen føres tilbake til Samuel Johnson (i Lives of the Poets, 1779). Retningen er uensartet, men utmerker seg stort sett ved sin barokke forening av intellektuelt vidd og sanselig følsomhet, sine overraskende og ofte detaljert gjennomførte metaforer og sammenligninger, sin lek med homonymer og sin dristige form.
Etter å ha vært forholdsvis upåaktet i over to hundre år, fikk skolen stor oppmerksomhet på 1900-tallet, ikke minst takket være Sir Herbert Griersons antologi Metaphysical Lyrics and Poems (1921) og T. S. Eliots generelle innflytelse. En nyere antologi ved H. Gardner, The Metaphysical Poets, utkom i 1957.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.