Mesterlære handler om ulike måter kunnskaper og ferdigheter overføres fra en mester til en lærling eller svenn. Lærlinger følger sin mester i praktiske læringssituasjoner og og utviklet ferdigheter i samspill med en sertifisert fagkyndig. Det finnes elementer av mesterlære i en rekke faglige tradisjoner som yrkesfag, praktiske kunstfag, medisin og ulike profesjonsutdanninger.
Lærlingeordningen i Norge reguleres av opplæringsloven, og forvaltes av fylkeskommunene som har ansvar for yrkesopplæringen. I en bedrift følges lærlingen opp kontinuerlig gjennom hele læreperioden. Dette kan forstås som formaliserte strukturer for mesterlære.
I yrkesdidaktikk brukes begrepet også om deltakelse i læringsfellesskap, hvor sosiale læringsprosesser og kroppslig kunnskap er en del av det å utvikle kyndighet og faglig identitet.
Som pedagogisk teori kan mesterlære også forstås som uformell læring i arbeidsfellesskap. Gjennom å ta del i og observere andre, kan en med ingen eller lite erfaring tilegne seg kunnskaper og evner. Mesterlære kan derfor også forstås i lys av taus kunnskap og taus kunnskapsoverføring. Kjennetegn på mesterlære er samspill mellom observasjon, tilbakemelding, refleksjon og utvikling av kompetanse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.