Masnavi er navnet på en vanlig diktform i klassisk persisk skjønnlitteratur. Den har spredt seg til diktning på andre språk, blant annet tyrkisk og urdu. I den arabiske diktningen kalles tilsvarende metrum mozdavej, men er mindre brukt enn masnavi ble brukt i persisk. Det produseres svært få, om noen, masnavier i Iran i dag.  

Etymologien og rimstrukturen. Ordet er en avledning av det arabiske ordet for tallet to. Dette knytter seg til at i denne diktformen opptrer hvert rim to ganger, ikke mer. Det er altså ikke gjennomgående rim. Rimmønsteret kan beskrives som aa, bb, cc, dd og så videre.

Lengde og opphav. Rimmønsteret gjør masnavi-formen (til forskjell fra qasidaen og ghazalen) egnet til å skrive lange dikt. Alle persiske lange, fortellende dikt er laget i denne formen (Thiesen). Masnavi-diktformen er attestert fra 900-tallet, men er antatt å være eldre og også å ha persisk opphav (ikke arabisk som så mange av de andre diktformene).

Diktformens tematiske utvikling. En svært kjent og relativt tidlig av de bevarte masnavier er Ferdousis Kongeboken fra tidlig 1000-tall. Noe etter dette endret bruken av denne verseformen seg: Den ble i mindre grad brukt til heltefortellinger og i større grad brukt for å formidle romantiske fortellinger og moralske og mystiske ideer. Sanâ’i (død ca. 1130) anerkjennes som den første som brukte masnavi-formen til et sufistisk, didaktisk dikt, Hadiqat ol-haqiqat (Sannhetens hage). Også Attârs og ikke minst Rumis masnavier er sufistiske og svært kjente.

Rytme. Masnavier har også rytmiske kjennetegn. Hvert halvvers (hemistikk, persisk; mesrâ’ (arabisk lånord)) består vanligvis av 11 stavelser. Dette er kortere enn i qasidaer og ghazaler.  Dette legger noen begrensninger på hvilke verseføtter som kan brukes.

  • Finn Thiesen, 1982. A Manual of Classical Persian Prosody. Harrassowitz, Wiesbaden. §§ 138 – 139 handler om hva en masnavi er.
  • De Bruijn (ed.), 2009. General Introduction to Persian Literature. I.B. Tauris. Særlig kapittel 1, 4, 9, 12 og 13.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.