Ghazal, klassisk orientalsk diktform, kort lyrisk dikt bestående av oftest mellom 6 og 14 tolinjede vers i en og samme rytme og med rimskjemaet aa, ba, ca, da osv. I siste vers innflettes som regel dikterens navn. Temaet kan være hva som helst, men er oftest jordisk og/eller mystisk kjærlighet. Diktformen utviklet seg i Iran på 1100-tallet og nådde sitt høydepunkt med den persiske lyrikeren Hâfez (d. 1390). Fra Iran bredte formen seg til Tyrkia, Sentral- og Sør-Asia, der den ble, og fortsatt er, enormt populær. Sangene i Bollywood-filmene er svært ofte i ghazalform.

I Europa har formen bl.a. vært benyttet av August Graf von Platen og Friedrich Rückert. I Norge har særlig Erling Kittelsen og den norsk-pakistanske dikteren Jamshed Masroor eksperimentert med ghazalformen, som også har vært brukt av Alexander Seippel og Johannes Gjerdåker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.