Ghazal, klassisk orientalsk diktform, kort lyrisk dikt bestående av oftest mellom 6 og 14 tolinjede vers i en og samme rytme og med rimskjemaet aa, ba, ca, da osv. I siste vers innflettes som regel dikterens navn. Temaet kan være hva som helst, men er oftest jordisk og/eller mystisk kjærlighet. Diktformen utviklet seg i Iran på 1100-tallet og nådde sitt høydepunkt med den persiske lyrikeren Hâfez (d. 1390). Fra Iran bredte formen seg til Tyrkia, Sentral- og Sør-Asia, der den ble, og fortsatt er, enormt populær. Sangene i Bollywood-filmene er svært ofte i ghazalform.

I Europa har formen bl.a. vært benyttet av August Graf von Platen og Friedrich Rückert. I Norge har særlig Erling Kittelsen og den norsk-pakistanske dikteren Jamshed Masroor eksperimentert med ghazalformen, som også har vært brukt av Alexander Seippel og Johannes Gjerdåker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.