masai

Masai er et folk i savanneområdet øst for Victoriasjøen i Kenya og Tanzania, særlig i Rift Valley. De teller nærmere én million mennesker og er inndelt i en rekke stammer, men taler dialekter av ett språk, maa, som hører til den øst-sudanesiske gruppen av Nil-Sahara-språkene.

Til forskjell fra andre østafrikanske gjeterfolk er deres tradisjonelle ervervsform ensidig basert på buskapshold, hovedsakelig zebu-fe, men også sau og geit. Dyreflokkene gir masaiene det aller meste av det de trenger til livets opphold. Den tradisjonelle maten er melk i ulike former, ofte blandet med blod som tappes fra oksene. Denne skikken har masaiene til felles med de fleste andre buskapsnomader i Øst-Afrika, og den innebærer at folk kan leve av krøtterflokkens produkter uten at det blir nødvendig å slakte dyrene. Masaiene spiser likevel også kjøtt.

Samfunnet er organisert i aldersklasser. Guttebarn får status som «krigere» når de omskjæres ved 16–17 års alder, og når de blir «eldre krigere», tillates de å stifte familie, i 25–30 års alder. Den høyeste graden i dette systemet er de «eldste», som har den politiske myndigheten i samfunnet. Masaiene hadde en sterk militær organisasjon, og forsvarte sitt område energisk både mot hvite kolonister og mot afrikanske jordbruksfolk.

De mistet imidlertid storparten av dyrene sine under kvegpesten i 1890, og måtte etter dette gi slipp på store deler av sine landområder, som ble bosatt av europeiske settlere og afrikanske bønder. Mange masaier som senere har mistet sine dyreflokker, har slått seg ned som bofaste åkerbrukere. Ellers holder de sterkt fast ved sin tradisjonelle kultur, og myndighetenes forsøk på å kommersialisere kvegbruket har ikke vært vellykket.

Masaifolket står i dag i en vanskelig minoritetssituasjon i Kenya og Tanzania. Dette har gitt støtet til dannelse av en rekke organisasjoner til forsvar for landrettigheter og for høyere grad av selvbestemmelse. De har også inngått samarbeid med lignende organisasjoner hos andre buskapsfolk i Øst-Afrika.