Mae enga, folkegruppe i Papua Ny-Guinea, i Enga-provinsen i høylandet. Administrativt senter er Wabag. Det papuanske språket mae, en dialekt av enga, tales av ca. 45 000 mennesker, andre enga-varianter av ca. 130 000. Mae holder til i spredte bosetninger i fjelldaler (1800–2700 m o.h.) der de holder svin og driver hagebruk. De viktigste matvekstene er søtpoteter, taro, bananer, bønner og bladgrønt, samt mer nylig introduserte vekster som poteter, mais og peanøtter. Kaffe og, mer nylig, orkideer dyrkes for salg. Nattefrost kan ødelegge avlinger over 2500 m o.h. Tradisjonelt hadde seremonielle gaveutvekslinger (griser, kasuarer) stor økonomisk betydning. I dag er mange yngre menn arbeidsmigranter.

Mae er organisert i lokaliserte, jordeiende ættelinjegrupper som regner slekt på farssiden. Konflikter gruppene imellom, og mellom mae og andre folk, fører ofte til væpnet kamp. Ekteskap innenfor ættelinjegruppen er forbudt, og en mann er påbudt å gifte seg med sin avdøde brors enke (levirat). Fordi menn frykter kvinners menstruasjon, bor kvinner og menn atskilt: En kvinne og hennes barn bor for seg, mens 7–8 nært beslektede menn gjerne holder sammen i mannshus.

Den første vestlige kontakten fant sted i 1930, og misjonærer ankom i 1948. Tross misjonærenes tilsynelatende suksess er rituelt liv fremdeles preget av animisme og forfedrekult, og magi er en del av dagliglivet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.