Luftkjerneinduktor er en induktor som ikke har en magnetkjerne av ferromagnetisk materiale.
En induktor består vanligvis av en spole med en elektrisk leder som er tvunnet rundt en indre kjerne. Hver omdreining kalles en vikling, og resulterende induktans er avhengig av antall viklinger i spolen. I en luftkjerneinduktor kan den indre kjernen være bare luft, men også materialer av plast, keramikk eller andre typer ikke-magnetiske materialer.
Luftkjerneinduktorer har lavere induktans enn induktorer med ferromagnetisk kjerne, men blir ofte brukt ved høyere frekvenser fordi energitapet, for eksempel i form av hysteresetap, blir mindre. Mens induktorer med ferromagnetisk kjerne vil får et betydelig tap når frekvensen overstiger 100 megahertz (MHz), kan en luftkjerneinduktor operere med frekvenser opp til 1 GHz.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.