listeforbund

Artikkelstart

Listeforbund er et element i en valgordning som innebærer at to eller flere partier før et valg kan inngå en avtale om å få sine stemmer slått sammen når mandater skal fordeles, dersom det fører til at disse partiene samlet sett får flere mandater enn de ellers ville fått. Listeforbund må ikke forveksles med felleslister, der to eller flere partier avtaler å stille sammen på en enkelt valgliste.

Faktaboks

Også kjent som

listesamband

Et forbud mot ordningen er i dag nedfelt i Grunnlovens paragraf 59. Det var adgang for partier til å inngå listeforbund ved norske stortingsvalg fra 1930 og til og med valget i 1945, og igjen i 1985. Adgangen ble åpnet av et borgerlig flertall og hadde som formål å redusere omfanget av «bortkastede» borgerlige stemmer. I den første perioden inngikk borgerlige partier 74 avtaler om listeforbund og fikk en samlet gevinst på 24 mandater, i all hovedsak på Arbeiderpartiets bekostning.

Ved valget i 1985 ble det inngått avtaler om listeforbund i 15 fylker, avtaler som fikk betydning for mandatfordelingen i ni fylker: Senterpartiet vant tre mandater, Kristelig Folkeparti fem og Høyre ett: Høyre tapte tre og Arbeiderpartiet seks. Etter at utjevningsmandater ble innført med virkning fra valget i 1989, og problemet med «bortkastede» stemmer dermed ble svært redusert, ble et forbud mot listeforbund skrevet inn i den norske Grunnloven.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg