Listeforbund, listesamband, et element i en valgordning som innebærer at to partier foran et valg kan inngå avtale om å få sine stemmer slått sammen når mandater skal fordeles, for slik å kunne utnytte overskytende brøker bedre. Det var adgang for partier til å inngå listeforbund ved norske stortingsvalg fra 1930 og til og med valget i 1945 og igjen i 1985. Adgangen ble åpnet av et borgerlig flertall og hadde som formål å redusere omfanget av «bortkastede» borgerlige stemmer. I den første perioden inngikk borgerlige partier 74 avtaler om listeforbund og fikk en samlet gevinst på 24 mandater, på Arbeiderpartiets bekostning. Ved valget i 1985 ble det inngått avtaler om listeforbund i 15 fylker, avtaler som fikk betydning for mandatfordelingen i 9 fylker: Senterpartiet vant tre mandater, Kristelig Folkeparti fem og Høyre ett; Høyre tapte tre og Arbeiderpartiet seks. Etter at utjevningsmandater ble innført fra valget i 1989, og problemet med «bortkastede» stemmer dermed ble svært redusert, er behovet for listeforbund ikke lenger til stede.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.