Listeforbund, listesamband, et element i en valgordning som innebærer at to partier foran et valg kan inngå avtale om å få sine stemmer slått sammen når mandater skal fordeles, for slik å kunne utnytte overskytende brøker bedre. Det var adgang for partier til å inngå listeforbund ved norske stortingsvalg fra 1930 og til og med valget i 1945 og igjen i 1985. Adgangen ble åpnet av et borgerlig flertall og hadde som formål å redusere omfanget av «bortkastede» borgerlige stemmer. I den første perioden inngikk borgerlige partier 74 avtaler om listeforbund og fikk en samlet gevinst på 24 mandater, på Arbeiderpartiets bekostning. Ved valget i 1985 ble det inngått avtaler om listeforbund i 15 fylker, avtaler som fikk betydning for mandatfordelingen i 9 fylker: Senterpartiet vant tre mandater, Kristelig Folkeparti fem og Høyre ett; Høyre tapte tre og Arbeiderpartiet seks. Etter at utjevningsmandater ble innført fra valget i 1989, og problemet med «bortkastede» stemmer dermed ble svært redusert, er behovet for listeforbund ikke lenger til stede.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.