Laupårsmesse var i middelalderen datofestet til 24. februar, samme dag som man feiret messe for apostelen Mattias. I skuddår (laupår) ble den ekstra dagen lagt til mattismesse, mens apostelens dag ble skutt ut til 25. februar.
laupårsmesse
Folkelige forestillinger
Presten Wille i Seljord skrev i 1786 at man ikke ønsket at kyrne skulle løpe før denne dagen; var det skuddår kastet de kalven før tiden. I Gudbrandsdalen var det i følge P. A. Munch en forestilling om at skuddår var ugunstige år for bonden. I Øystre Slidre ble det sagt at «det snøgt vart skinår, når det var skotår».
På primstavene er det mange forskjellige merker på denne dagen, se mattismesse. Det kan ha sammenheng med at dagen hadde et dobbelt innhold i form av laupårsmesse og mattismesse.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Brynjulf Alver (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Andre utgave. Universitetsforlaget.
- Audun Dybdahl (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir Akademisk Forlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.