Jean-Baptiste Lamarck.
.
Lisens: fri
Lamarckismen kom opp med en forklaring på sjiraffens lange hals. I dag vet vi at forklaringen ikke holder.
.
Lisens: fri

Lamarckismen er en teori som hevder at en viktig del av evolusjonen kan forklares ved at ervervede egenskaper nedarves på tvers av generasjoner. I dag anses lamarckismen for å være en motbevist teori.

Faktaboks

Uttale
lamarckˈismen

Teorien stammer fra den franske naturforskeren Jean-Baptiste de Lamarck.

To hovedprinsipper står sentralt i Lamarcks evolusjonsteori:

  • Individer mister over tid organer og egenskaper som ikke er nyttig eller brukes, mens viktige organer og egenskaper videreutvikles.
  • De nyttige trekkene som ble videreutviklet i løpet av et individs livsløp overføres til neste generasjon.

En lamarckistisk forklaring på sjiraffens lange hals er at giraffer hele tiden bruker halsen for å strekke seg etter mat høyt oppe. Denne aktive bruken og strekkingen av halsen fører til at giraffens hals gradvis blir lenger. Den ervervede lange halsen nedarves til neste generasjon med sjiraffer.

Lamarcisme var en populær evolusjonsteori til langt ut på 1800-tallet, og til en viss grad på begynnelsen av 1900-tallet. Charles Darwins teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg ble publisert allerede i 1859, men det tok tid før naturlig utvalg ble ansett som en viktigere evolusjonsmekanisme enn nedarving av ervervede egenskaper. I dag er naturlig utvalg ubestridt som den viktigste evolusjonsmekanismen.

I det tidligere Sovjetunionen fikk lamarckismen en uventet oppblomstring i 1935–1950-årene i Trofim Denisovitsj Lysenkos «nye sovjetiske arvelære», som under Stalin var den eneste godkjente teori om genetikk (lysenkisme).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg